KARIBIEN del 1 – 2017!!!!

Endelig kommer et litt lengre og litt mer detaljert innlegg. Vi har laget en sjekkliste for alt som skal være med.

Atlanterhavskrysset.

Stabil vind, like dager, god mat og god stemning.

Vinden var stabil og det var ganske mye vind. Vi brukte ganske nøyaktig 15 dager og 22 timer, målet vårt var at vi skulle klare det på under 16 dager. De første 3 dagene var så godt som vindstille, vi badet fra båten og når vi ikke badet lå vi  fremme på baugen og slikket sol og holdt på å omkomme av varmen. Første dagen seilte vi for fulle seil, det gikk i mellom 2 og 3 knop. På morgenen dagen etter var det såpass vindstille at seilene ikke engang ville stå. Da ble det motorseiling i to dager før vinden kom med full styrke.

16754712_10154109970176761_494819195_n
Vi seilte hele veien med spridde forseil (såkalt butterfly).

Da vinden kom og seilene ble heist gikk resten av kryssingen unna i god fart. Enkelte døgn hadde vi langt over 7 knop i gjennomsnitt. Vi seilte forsiktig og revet seilene kraftig hele tiden. Er så forferdelig kjedelig å ødelegge seil og måtte begynne å lappe midt ute på havet, nei, takke seg til.

Vår franske venn i aksjon.
Vår franske venn i aksjon.

Ellers hadde vi en fantastisk overfart med mye søvn, fantastiske bøker og fantastisk god mat takket være den franske kokken vår. Rutinen var enkel, han lagde middag og vi tok oppvasken.

Halvveis feiret vi med en øl og brownie.
Halvveis feiret vi med en øl og brownie.

Alt fra gryter til kjøkkenbenk ble vasket med saltvann, ferskvannet prøvde vi å spare på så godt vi kunne. Det som var litt vittig var for det første at alt fra gulv til tak var fullstendig klissete og saltete. Og kokeblussene til komfyren rustet, det oppdaget vi selvsagt ikke før vi var trygt fremme i Grenada. Så dagens tips: Ikke vask gasskomfyr med saltvann.

Da vi seilte fikk vi tenkt en del over både stort og smått. Vi konkluderte med at når vi kom frem ville vi prøve å få tak i en ladekilde til batteriene. Var sånn at vi måtte kjøre litt motor hver 3 dag for å lade batteribanken. Vi endte opp etter mye om og men på å kjøpe oss et lite Honda aggregat.

Grenada!!!
Grenada!!!

Ankomst Grenada 14. Desember.

Vanskelige tollere, byråkrati og søvn i ei rolig seng.

Siden mamma skulle komme den påfølgende dag hadde vi det ganske travelt når vi kom fram. Så det ble ikke engang tid til ankerdram etter Atlanterhavskrysset, det var skuffende for alle parter, men vi tok det definitivt igjen ved senere anledninger.

Med engang vi hadde fått ankeret i bunnen var det bare å begynne å pumpe opp jolla og kaste den uti. Even og franskmannen durte inn til land for å sjekke han ut og oss inn. Byråkrati… Han måtte både bevise at han hadde penger (Even hadde akkurat vært å tatt ut penger i minibanken, gav han pengene under bordet som bevis), han måtte i tillegg vise til at han hadde hotell eller andre overnattingssteder – samt flybillett/ferjebillett ut av landet. For å gjøre en lang historie kort tok alt det der hele den dagen og den påfølgende dagen. Vi var ikke klar over det, men på Kapp Verde så møtte vi en seiler som hadde med seg to unge jenter med seg over og han fortalte at han hadde vært over flere ganger og engang hadde han hatt med seg ei dame, men i passet var hun mann og når han hadde kommet frem og skulle sjekke hun inn hadde tollerne bare ristet på hodet og sagt han hun ikke fikk komme, enden på visa der var at han måtte kjøpe flybilletter hjem til henne og noe sånn integreringsavgifter og det hele hadde kommet på over 30 000. Hvem du har med deg er kapteinens ansvar.

Mens Even og franskmannen var inne på land ordnet jeg båten. Over 2 uker på sjøen setter sine spor for å si det mildt. Som nevnt over hadde vi vasket alt mulig med saltvann, så da vi kom frem var det bare å ta frem kluter og vaskeredskaper og vaske over alt på nytt.

Samt så tok jeg første hårvask og første ferskvannsdusj på nesten 3 uker! Det var verdens beste følelse. Kan enda kjenne følelsen.

Besøk av Birgit 15. Desember

Avskjed med franskmannen og henting av Birgit på flyplassen i Grenada.

Vi sa ha det til franskmannen utenfor taxien vi hadde hyret for å komme oss til flyplassen. På flyplassen møtte vi opp akkurat tidsnok og tenkte at det var på nære nippet. Men neida, etter to timer kom mamma endelig til syne med en toller på slep, tolleren måtte snakke med Even (Kapteinen) som bevis for at mamma skulle være med oss. Det tok enda en liten time før mamma kom ut igjen. Endelig var hun her!

16731084_10154109970321761_1001183246_n

Hun hadde med seg både sjokolade, snus og brunost.

Hurra!

Julefeiring i Karibien.

Grenada, Carriacou, Bequie, Tobago Cays, Union Island, Grenada. Hummer mange dager, julefeiring på stranda, bading, snorkling, styrtregn, ødelagt kamera.

Grenada.
Grenada.

Vi ble på Grenada i 4-5 dager, vi ventet spent på vårt nyinnkjøpte Honda aggregat. Vi koste oss virkelig på Grenada, vi snorklet, badet, var i hovedstaden, kjøpte masse spennende krydder for å krydre tilværelsen enda litt mer. Grenada blir også kalt ”Spice Island”. Her dyrkes og produseres veldig mye krydder. Og på Grenada dyrkes det spesielt mye muskatnøtt, landet er den andre største ”produsenten” av muskatnøtt i verden!

16736075_10154109970256761_996308284_n
Vi tok sightseengtog St. George rundt.

Vi dro fra Grenada og rett til Carriacou som er naboøya til Grenada og som er en del av grenadinene som er området du ser på kartet mellom Grenada og St. Vincent. Cirka midt mellom er det delt der halvparten av øyene hører til St. Vincent og halvparten til Grenada.

På Carriacou var det også helt fantastisk – det bodde vel omkring 8000 mennesker der og øya hadde en veldig koselig by og mange gårder med stort beiteområde. Med en gang vi hadde fått ankeret i bunnen kom det en båtselger kjørende bort til oss og lurte på om vi ville ha hummer – vi kjøpte hummer så vi hadde hummer nok for en hel hær! Rett etterpå kom det en annen selger bort, han sa han jobbet som søppeltømmer og om vi hadde noe søppel. Vi hadde ikke noe søppel, så lurte han på om vi ville kjøpe østers, jeg bare takk, men tror det får holde med hummeren vi har kjøpt. Han insisterte på at vi måtte prøve en østers, rå med masse lime over. Jeg mener det, jeg har aldri noensinne sett en så shabby båt, den var grønn av groe langs kantene og så ikke videre appetittlig ut. Jeg og mamma høflige som vi er måtte jo prøve østers, grei smak, ekkel konsistens, ikke noe jeg ville kjøpt selv, men helt ok. Jeg måtte innrømme at det smakte greit, men at det var nok med hummeren. Før han reiste sa han, ja, men da bestiller du 50 østers, jeg bare nei, han: okei, 30 da? Enden på visa var i alle fall at han dagen etter kom med en hel haug med skitne østers som han hadde plukket i gjørma inne i mangroveskogen. De lå helt løst inni den skitne båten og han lessa opp for meg. Jeg sa at jeg skulle betale sånn og sånn, men han sa at sånn og sånn var bedre. Jeg bare ok, så jeg betalte han og han var så fornøyd at lessa han opp enda flere østers siden jeg hadde betalt han så bra. Tror vi redda julekvelden hans, han sa at nå kunne han dra på julefest på bryggekafeen. Det var litt artig, mamma syns østersene var så ekle at vi kastet de på sjøen dagen etter. Ingen flere smeller etter det!

16730798_10154109970381761_844945967_n
Hummermiddagen vår.

Dagen etter våknet vi opp til en våt båt både inne og ute. Vi hadde ikke lukket vinduene så det hadde regna rett inn. Tastaturet til dataen lå på bordet og var søkkvått, det var som et badebasseng mellom bokstavene. Kamera vårt lå ute under sprayhooden (taket rett over utgangsdøra), det lå selvsagt akkurat der sømmen er så det kom dråper akkurat der kamera lå. Og alle puter og alt annet var klissvått. Ble en skikkelig tørkejobb, vi kjørte aggregatet og luftavfukter på full gnu inne på badet og la alle putene inn dit – samt la vi kameraet og tastaturet på tørk rett der det kommer tørr luft. Vi fikk skrudd det på, men kommer bare ”målefeil, kontakt Nikon forhandler”. Tastaturet skrev rare tegn noen dager helt til det plutselig bestemte seg for å funke igjen.

Jeg og Even på kafe i Carriacou.
Jeg og Even på kafe i Carriacou.

Tiden var knapp, vi hadde lyst til å være med på ”norsk jul” på Bequia. 23. Desember rett før det ble mørkt entra vi Bequia. Altså julefeiring på Bequia var så langt du kan komme unna norsk jul, tror jeg. Det var en skikkelig fyllefest på stranda med grilla hummer og 85 feststemte og glade norske og skandinaviske seilere. Det var virkelig en opplevelse og utrolig artig. Vi tok på en måte julebord, julekveld, juletrefest og nyttårsfeiring i en og samme smell. Smalt godt dagen etter også for å si det sånn, men videre skulle vi, vi kastet loss og dro av gårde til Tobago Cays.

Julemorgenen startet på norsk vis, bare at vi hadde morgengaver i stedet for kveldsgaver.
Julemorgenen startet på norsk vis, bare at vi hadde morgengaver i stedet for kveldsgaver.
Fra meg til Even. Et bilde sier mer enn 1000 ord...
Fra meg til Even. Et bilde sier mer enn 1000 ord…
På julaften kjørte Even rundt med nisselue og solbriller.
På julaften kjørte Even rundt med nisselue og solbriller.

Tobago Cays består av en nedsunken vulkanøy, der du har et stort område med et rev rundt. Det er et naturreservat så du betaler en liten avgift og det er ikke lov til å tømme septiktank innenfor revet også videre. Er et yrende liv av fisk under vannoverflaten, vi så både Nemo og Dory, samt en del skater og en og annen skilpadde. Det er skikkelig klart vann og det føles ut som om man kan se milevis. Når vi var der sammen med mamma var det skikkelig mye vind, var såpass mye vind og strøm at man måtte være skikkelig obs når man badet fra båten, var man ikke obs var man på 1-2-3 et godt stykke unna båten. Det fikk mamma erfare når hun badet, hun ble tatt av strømmen og klarte nesten ikke å svømme tilbake. Ellers er det ingen som bor på Tobago Cays, men de har en restaurant der de griller alt fra hummer til kylling. Vi spiste der en kveld, det var skikkelig godt! Vi fikk hummer og kylling, med ris, hvitløkspoteter og stekt matbanan. Akkurat når vi hadde fått maten og satt å spiste kom det den regnskuren, endte med at vi tok med oss tallerkenen og inntok mesteparten av måltidet krokbøyd under et tre. Etter skuren var vi så kalde og våte at vi bare dro hjem. Vi ble på Tobago Cays i 2 dager. Deretter dro vi en times seilas til Union Island for å sjekke ut.

16730987_10154109970361761_568420113_n

Vi badet litt og så litt på byen. Veldig hyggelig der! Dagen etter dro vi til Grenada igjen. Føltes nesten som å komme hjem.

Også dro mamma dagen etter. Hun dro ikke før klokka 7 eller noe slikt. Så vi fikk nesten hele dagen sammen. Vi pakket kofferten på morgenen og hadde en dag i byen. St. George. Jeg dro til frisør og fikk rastafletter i håret og så mer en mindre Karibisk ut.

16754553_10154109970701761_566872367_n
Mamma og en random fyr som ville sitte på i taxien.

Uke uten besøk, nyttårsfeiring og diverse vedlikehold av båt.

Vedlikehold, sying, endelig en watermaker som funker, avslapping og bading.

Vi regnet ut at vi nesten ikke hadde vært alene i båten siden 15. Oktober. Da Charterleifsen og favorittstesvigermora til Even kom på besøk. Vi hadde 3 dager alene før franskmannen mønstra på.

Da vi hadde sagt et tårevått farvel med mamma slappet vi av resten av kvelden. Dagen etter hadde vi ting som sto og ventet på agendaen. I løpet av den uka vi hadde for oss selv sydde vi trekk til stormseil, trekk til styrekonsollen, trekk til aggregatet, vi monterte USB kontakter i alle rom, lagde ny plass til frysen (sånn at frysen kan stå forskjellige plasser), service og oljeskift på påhengsmotor, innenbordsmotor og aggregat, demonterte, monterte og byttet deler til watermakerer, demonterte og pusset alle deler til komfyren, ryddet og vasket alle skap og selvsagt god innvendig og utvendig vask. På nyttårsaften reiste vi til byen og handlet Champagne og litt snacks, resten av dagen og kvelden hørte vi lydbok, drakk brus og lagde pinnekjøtt fra Rysstad. Vi hadde en skikkelig helaften, vi hørte og så på nyttårsraketter og vedda på om noen av de nærmeste båtene ble truffet. Vi så heldigvis ingen synlige skader i lyset den påfølgende dagen.

Trekket til styrekonsollen.
Trekket til styrekonsollen.

Ellers entra vi finn.no etter brukbare kameraer. Vi fant omsider et kamera som vårt neste besøk tok med seg. Det kamera er virkelig det beste jeg noensinne har hatt noen gang.

Ellers badet vi hver eneste dag. Det er jo tross alt 28 grader i vannet, så et lite morgenbad, formiddagsbad, ettermiddagsbad og kveldsbad er ikke å forakte.

DSC_0203

Rutinen vår er som følge: Våkne, ta på seg badetøy (for enkelte gå ut på dekk og gre ut floker fra håret), hoppe uti vannet, (om man lukter ekkelt, ta med seg ei såpeflaske), deretter tørke seg, gå inn, ta på seg klær, spise frokost og starte dagen med det man skal gjøre den dagen.

Besøk av Ingrid og Bjørgulf 5. Januar.

Grenada, Carriacou, Union Island, Palm Island, Tobago Cays, Bequie, Martinique.  Nattseiling. Masse opplevelser, leie av sjåfør på Grenada, vindstille dager på Tobago Cays. Masse skilpadder.

Vi hadde lært fra sist, vi dukket opp på flyplassen for å hente Ingrid (I) og Bjørgulf (B) en halvtime etter at flyet hadde ankommet. Vi hadde på forhånd sendt en mail der det stod at de skulle være med oss også videre. Vi rakk til og med å spise et smørbrød utenfor flyplassen mens vi ventet.

Vi ble på Grenada i 3 dager. Den første dagen dro vi av gårde på bytur i St. George. Dagen etter leide vi en sjåfør som kjørte oss rundt omkring i Grenada. Han lagde et opplegg for oss, så vi fikk både sett regnskogen, såkalte waterfalls (fossefall), smakt og sett hvordan krydder og sånn vokste og vi var på rom destilleri. Even kjøpte en 3 liters flaske med rom. Egentlig ville han kjøpe en enda større, men den var av glass, og 3 literen var av plast. Det var skikkelig artig. Jeg og Even kjøpte en flaske med rom som inneholdt alt krydderet fra hele øya. Vi skal spare den som en suvenir og ikke åpne den før vi kommer hjem. Jeg og I hadde veldig lyst til å dra på en skikkelig gospelgudstjeneste, det viste seg at Ians (sjåførens) kone var prest og det var gudstjeneste dagen etter. Vi prøvde å få med oss våre kavalerer, men uten hell, vi dro alene og det var en opplevelse. Ian kom og hentet oss på brygga i konas bil.  I og B hadde selvsagt dratt med seg noe influensavirus fra Norge som slo til for fullt. Jeg hadde pakket med meg en pakke Paracet, så vi tok hver vår før gudstjenesten begynte. Vi hanglet litt, men bare litt.

Ingrid og Bjørgulf.

DSC_0194

Romsmaking på destilleriet.
Romsmaking på destilleriet.
Gladkar med tromme
Gladkar med tromme

Dagen etter dro vi til Carriacou, vi tok oss en ankerdram da vi kom frem. Dagen etter dro I og B ut, mens jeg og Even bare ble i båten. Jeg måtte hente meg litt inn av det viruset.

Ingrid tester ut nye høyder.
Ingrid tester ut nye høyder.

DSC_0352

Deretter gikk det slag i slag.

Union Island.

Palm Island ligger rett utenfor Union Island. Vi dro på dagstur hit. Det viste seg at det var et svært hotell der ellers ingenting. Sikkert der skikkelig, skikkelig rike folk drar på ferie.

Tone II sett fra landsiden.
Tone II sett fra landsiden.

Tobago Cays. Når vi var der for andre gang var det i total vindstille. Det var helt fantastisk, vi ble der i 3 dager og snorklet rundt på oppdagelsesferder, jeg og I tok oss en skilpaddesafari halvannen time, vi så over 15 skilpadder, vi hadde med oss kamera, så vi knipset i vei. Ellers var vi nok en gang og spiste hummer på land i regnvær med en annen norsk båt. Så rart, det regner litt av og på, men sjelden mer enn en gang om dagen, akkurat de gangene vi har vært på Tobago Cays og skal spise middag på land regner det alltid. Denne gangen hadde vi gardert oss med både regnjakker og lys.

20140816_202500

20140816_202725

20140816_203210

20140815_201233

20140815_201638

Bjørgulf klatret opp i kokospalmen og hentet ned et par kokosnøtter til oss andre.
Bjørgulf klatret opp i kokospalmen og hentet ned et par kokosnøtter til oss andre.
Middag på Tobago Cays.
Middag på Tobago Cays.
Fine strender på Tobago Cays
Fine strender på Tobago Cays

Bequia.

Martinique. Å komme til Martinique var akkurat som å komme til Frankrike. Bare litt varmere og mer palmeskog. Ingen kunne engelsk, bare fransk. Og når du en sjelden gang fant en som kunne engelsk forbarmet du deg over ham som om han skulle være en Gud. Hihi. Men i alle fall så la vi oss på en plass på sørsiden som heter Le Marin. Kjempesvær marina, ikke spesielt koselig. Vi ville gjerne dra videre, men til slutt fant vi vel ut at det var den beste plassen å ligge med tanke på flyplassen, med mindre vi dro helt opp til hovedstaden, men det var over 5 timers seilas unna. Vi koste oss der, vi dro på med jolla inn til Saint Anne, etter min mening verdens fineste navn til en veldig fin plass. Dagen før hadde jeg og I tatt bussen dit. Der var det en svær, gedigen strand med mye palmetrær som hang litt nede i vannet noen plasser. Den siste dagen dro vi ut og spiste middag før det bar av gårde hjem igjen for de to turtelduene.

Besøk av Malin.

Martinique. Rolige dager med masse bading, avslapping, øldrikking og shopping for enkelte.

DSC_0360

Egentlig skulle Malin komme den dagen I og B dro, men som dere kanskje fikk med dere var det en bil som hadde kræsja inn i flyet. Så det var havarert. Men etter mye om og men for Malins del kom hun på kvelden dagen etter. Jeg og Even hadde da fått karret oss opp til hovedstaden, Fort De France. Vi kom som vi har lært litt for sent, men siden Martinique er en del av Europa var det jo gjort på 1-2-3, sa Malin måtte faktisk vente litt på oss. Vi kom til Fort De France ganske tidlig, vi tok en ankerdram sammen med en annen båt (Hakuna Matata), Malin kom 18.30 og 18.15 parkerte vi jolla på jolleparkeringen og måtte orientere oss på et helt nytt sted. Vi traff noen karer som hang på et gatehjørne, vi spurte dem om taxi, de pekte på retningen og vi begynte å gå. Helt til en av karene kom løpende etter oss og spurte om vi ville ha skyss, vi betalte han noen Euro, så kjørte han oss til flyplassen.

Endelig var Malin her. Jeg hadde ladet opp til Malin kom og hadde planene klare, jeg ville shoppe litt, vi tok oss en ordentlig bysightseeing FDF rundt. Vi er jo på langtur så det ble virkelig en lavbudsjetts shoppingtur, men fikk kjøpt meg en kjole og jumpsuit. Sola tar så sykt på klær, alt blir så tynnslitt at det til slutt revner. På kvelden var vi på middag hos Sigurd og Johanna på S/Y Hakuna Matata. Vi ble vel i FDF i 2-3 dager før vi dro avgårde til Anse Noire.

Malin stuper!
Malin stuper.

I Anse Noire var det helt fantastisk å snorkle! Det var virkelig krystallklart vann. Malin fikk snorklet for første gang. Vi snorklet inn til land der var det et par strandbarer. Mmm, lunsj, Even svømte tilbake til båten og hentet gummibåt og penger, mens jeg og Malin bestilte mat. Vi ble invitert over til S/Y Nuuma på vin på kvelden. Malin var så trøtt og sliten at hun ikke orket å være med, så jeg og Even dro alene. Det var skikkelig trivelig, tror klokken hadde passert 2 på natta da vi omsider takket for oss og jollet hjem igjen.

DSC_0275
Stranda på Saint Anne.

Resten av tiden var vi i Saint Anne. Vi bare koste oss, solte oss, badet og hadde det fint. Dagen før Malin skulle hjem leide vi bil, vi kjørte til nordsiden av øya til St. Pierre. Vi kjørte Malin den påfølgende dagen til flyplassen, vi sa ha det, så durte jeg og Even for å levere bilen. Den dagen ble det skikkelig fransk frokost fra en fransk bensinstasjon; croissant.

DSC_0379

Etter at Malin dro ble vi værende noen dager på Saint Anne. Vi gikk en milelang tursti. Det var godt for både kropp og sjel.

DSC_0410

DSC_0431

DSC_0393

Vi gikk ut helt på sydspissen av Martinique til en svær strand, der lå vi å slakka i hver vår hengekøye mens vi hørte på lydbok.

Noen dager etterpå dro vi nordover til St. Pierre.

Og i skrivende stund er vi på Dominica, en selvstendig øy rett nord for Martinique. Klokken er 21.15 og utetemperaturen er på 25,2 grader.

Vi venter på ny besøk på Martinique den 24. februar, det gleder vi oss til.

Ship O hoi alle landkrabber!!!

DSC_0273

DSC_0190

Karibien – første gjesteinnlegg!!!

Yes!!! Endelig er vi i gang! Alle store bloggere har fra tid til annen gjesteinnlegg. Her er vårt første gjesteinnlegg:

15 dagers (motor)seilas i Karibien flyter mot slutten. Nå er vi passe lei hverandre og det er på høy tid å skilles – som venner .

Det har vært et privilegium og ta del i eventyret til (den beskjedne og selvutnevnte) Deres Majestet og Even. Et lykketreff at så gode folk er i Karibien på sitt livs seilas når andre forfrosne bekjente fra det høye Nord trenger det som mest.

Man blir veldig ydmyk og takknemlig av å være med så tilpasningsdyktige og usjenerte folk. Selv med en relativt innskrenket intimsone ombord på Tone 2 har vi greid å komne overens i 2 uker uten å ha måttet ty til håndgemeng. Tone 2 er et fint sted å bryte barrierer.

Ideen om denne bloggen var noe som blomstret etter et av de første møtene mine med Anne. Ved krisetider skulle bloggen bidra til å redde stumpene om økonomien ikke skulle strekke til. Ideen var god, gjennomføringsevnen er god og måloppnåelsen har vært middels.
Undertegnende må vedkjenne sitt ansvar for at denne bloggen ikke har generert midler til å oppdatere blant annet motoren på dingien (gummibåten) ombord. Det er et ansvar jeg ikke tar lett på- spesielt ettersom jeg personlig har sørget for å teste den på grunt vann- og om det skulle være noen sjenerøse skikkelser der ute som vil bidra med eksponering(evt direkte innsprøyting av midler) av denne sjarmerende Seilas-bloggen, skulle det bidra til å sveive i gang sakene slik at våre sjøfarere kan ta seg til land en gang i blant uten fare for motorstopp og nytteløs roing i motvind og fortapelse.

Sponsorer søkes- og eksponeringen for respektive vil være utelukkende positiv. Dog vil en eventuell bidragsyter måtte godta det noe politisk ukorrekte pirat-flagget som vaier på halv mast. Likefullt – og på tross av dette- vil jeg påstå at noen bedre ambassadører for Norge ute på de 7 hav, skal man lete lenge etter.

Ingrid og Bjørgulf har fått drømmen om en Karibisk seilas i oppfyllelse og tar av oss sombreroen for disse 2 eventyrerne som fikser alt og gjør så lite ut av seg!

– Innlegg slutt –

Vi hadde noen fine uker sammen – vi koste oss noe veldig.

Macen vår har fått virus – så dette innlegget skrives per telefon. Vi sitter med telefon på en strandrestaurant med gratis WiFi.

Har mange andre bilder jeg ville delt, men blir kun bilder fra telefonen. Mer kommer 🙂

Hurra! Vi nyter livet til det fulle på sørsiden av Martinique i en liten by med navn Saint Anne!!!

Bildene er fra rundt omkring i Karibien – fra Grenada i sør til Martinique 🙂

IMG_1852

IMG_1853

IMG_1854

IMG_1855

IMG_1856

IMG_1857

IMG_1858

IMG_1859

IMG_1860

IMG_1861

 

Ny film med bilder fra Irland til og med Kapp Verde!!!

Endelig er vi over Atlanterhavet!

Som dere sikkert vet måtte vi tilbake til Kapp Verde for å reparere en wire i masta. Brukte dagene på å vente, vente og vente på trege folk som skulle komme å reparere wiren. Brukte tida på å sortere bilder og lage film.

PS: lang film – tok en halv evighet å få den lastet opp – derfor kommer den nå!

🙂

Farvel EU og Europa – Hello Kapp Verde!!!

Hei og hå! Nå har vi som dere sikkert har fått med dere for lengst kommet oss til Kapp Verde. Vi er på den nest vestligste øya, den heter noe slik som ”Ihla de Sao Vicente”, helt umulig å huske for enkelte. Men det er en helt fantastisk øy med mye personlighet og vakker natur.

dsc_0051

dsc_0037

Jeg starter som alltid der jeg sluttet sist. Etter at #charterleifsen hadde chartra hjem hadde vi mye å gjøre. Vi måtte klargjøre båten med alt det innebærer. Det innebærer ikke så rent lite, skal jeg fortelle dere. Alt tar liksom sin tid. Men vi fikk i det minste handlet en haug, og ikke minst fikk jeg truffet min kjære venninne, Reidun som jeg ikke hadde truffet på år og dag. Eller ikke bokstavelig talt år da, men i alle fall dag og måneder.

Vi gikk rett ut å la oss for anker da vi kom tilbake fra hotellweekenden. Alt slites så sykt i sola, så vi må blant annet polere rustfritt cirka en gang i måneden, så det gjorde vi, vi vasket kjøleskap og vasket hele båten, vi skrudde på watermakeren som vi har innfunnet oss med at vi nok ikke får fikset før vi er i Karibien. Vi mangler nemlig en del – som de selvsagt ikke hadde i Las Palmas…

Etter noen dager var det meldt dårlig vær – så vi gikk inn å la oss i havn i Mogan igjen. Dagen etter fikk vi besøk av en franskmann som gjerne ville være med oss. Vi har jo hele tiden vært veldig frem og tilbake om vi skal ta med oss noen eller ei, vi snakket litt om det og etter mye om og men bestemte vi oss for å ha han med. Han heter i alle fall Ghislain, men vi kaller han bare Djiss. Veldig hyggelig fyr, god i engelsk og sier i fra om det er noe han er usikker på. Det eneste er at han røyker som en skorstein. Så det er jo ikke så bra for meg og Even som er til tider sympatirøykere…

Jeg og Even er jo så godt vante til å bare være oss – så kjenner en gang innimellom at man kan irritere seg litt over småting – for eksempel ting jeg og Even gjør – som han ikke gjør også videre. Men jeg tror det er slik. Man lærer stadig hverandre å kjenne – og det går bedre og bedre for hver dag.

Ellers er Djiss utdannet kokk – så gjett hvem som hadde skikkelig, skikkelig middag over til Kapp Verde? Hihi, det var oss det!

dsc_0013

Vi hadde en fantastisk seilas hit! Vi seilte avgårde i 6-7 knop hele veien. Og nattevaktene gikk som en drøm. Vi hadde 4 timers vakter. Og siden det stadig har blitt mørkere på kvelden bestemte vi oss for å starte nattevaktene klokka 20.00. Vi hadde fra 8 – 12 – 4 – 8. Det vil si at vi kunne få 8 timers søvn hver natt. Når man er ute på havet blir man så trøtt, i alle fall blir nå jeg det. Da er det godt å kunne sove litt intensivt. På dagene byttet vi litt på å sove og være oppe, vi leste en haug med bøker og koste oss. Vi brukte nøyaktig 5 dager og 22 timer fra Mogan til Mindelo.

Da vi ankom Mindelo for 9 dager siden visste vi lite om hva som skulle skje. Faren til naboen vår kommer fra Kapp Verde, og er fra denne byen, Djessy heter han. En helt enestående mann. Vi hadde fått kontaktinfo om han, så da vi kom ringte vi han. Vi avtalte å møtes dagen etter.

dsc_0071

dsc_0074

dsc_0075

dsc_0064

Dagen etter gikk vi rundt i hele Mindelo sammen med Djessy. På Kapp Verde kan du ikke gå forbi en kjenning uten å håndhilse eller klaske knoker. Da vil den personen tro at du er sur eller ikke liker han/hun noe mer. Det er på en måte kulturen. Så da tar det sin tid å gå gjennom byen. Og når vi var med ble vi introdusert for folkene Djessy snakket med. Han fortalte også at om noe skjedde med en, tyveri eller annet og man ikke kjente noen – så ville ikke folk bry seg noe særlig, men om noe skjedde og folk visste at det var hans venn var det lettere. Venner av venner på en måte. Så vi har truffet uendelig mange hyggelige folk. Og når vi har gått på gata for oss selv, har folk kommet bort å snakket til oss og klaska knoker, litt som takk for sist.

dsc_0053

dsc_0052

I Mindelo er det mange butikker av dette slaget. Du bare sier hva du skal ha – så kommer folkene bak kassen med det. Her møtes det en gjeng hver dag klokken 12, og alle har sin faste krakk bak disken. Så sitter de der og tar seg en øl og en dram med noe gress i som er bra for magen.

dsc_0057

Vi reiste innom der igjen noen dager etterpå og da fikk vi lov til å låne to av krakkene.

dsc_0287

Dagen etter inviterte vi Djessy og Djessa som vi hadde møtt dagen før på middag. Vi spiste hjemmelagde Faitas. Det var helt sykt godt!

dsc_0085-2

dsc_0092

Dagen etter dro vi på ekskursjon med bil rundt hele øya, det var en helt fantastisk dag.

dsc_0186

dsc_0163

dsc_0150-2

dsc_0121

dsc_0149

Gjett hvem som var sjåføren?

dsc_0194

dsc_0195

Dagen etterpå kom Djessy på besøk også fisket vi. Vi fikk ingenting, men vi så en havskilpadde som svømte rundt der vi lå ankret. Den var oppe ganske lenge, men så forsvant den.

dsc_0270

Dagen deretter igjen var vi bare rundt omkring i byen her og kjøpte nytt fiskeutstyr ettersom både snøret og sluken mest sannsynlig ligger inni et haigap.

dsc_0083

Nabolaget til Djessy.

dsc_0080

dsc_0078

Hjemme hos Djessy.

Dagen etter, altså lørdagen var vi nok en gang på ekskursjon md samme gjeng som sist. Da dro vi til naboøya, som tok ca en time med ferje. Vi hadde med oss samme sjåfør som sist. Og denne gangen var det i regi av oss for en gangs skyld. Det var en helt fantastisk tur – med et helt trolsk landskap. Vi tok en haug med bilder.

dsc_0308

Noen esler holdt til på toppen av et fjell.

dsc_0313

dsc_0337

dsc_0321

dsc_0361

dsc_0323

dsc_0368

dsc_0342

dsc_0348

Landskapet endret seg fra et eventyrlandskap til et vulkansk landskap. Helt fantastisk! Her var vi på den høyeste toppen på naboøya «Santo Antao».

Etterpå kjørte vi ned fra fjellet igjen og spiste en ekte Kapp Verde frokost bestående av flere forskjellige typer stekte bønner, hver sitt speilegg og chorizopølse. Helt fantastisk godt. Djessy fortalte at når han var liten var det en typiske frokosten de spiste. Til fest var det egg og pølse til.

Det er ikke å komme fra at Kapp Verde er et veldig fattig land med mange tiggere, mye korrupsjon og mye fraflytning. I følge Djessy er det mye arbeid å få, men folk tjener mer på å tigge. Også mange unger tigger i stedet for å gå på skolen. I Kapp Verde er det gratis skole frem til du er 16 år, men man må betale for bøker og skrivesaker. Minstelønna på Kapp Verde er 11 000 Escudo – det vil si cirka 1000 norske kroner, men det er mange arbeidsgivere som betaler mindre lønn enn det fordi det ikke er noe kontroll.

dsc_0390

dsc_0394

dsc_0416

Etterpå leita vi øya rundt etter favorittdrikken til sjåføren. På Santo Antao har de brenneri av denne drikken. Destilleriet var det minste jeg noengang har sett. Et lite skur. Vi fant endelig utsalgsstedet – vi fikk en 2 liters gammel vanndunk med Grock som drikken heter. Da tok mannfolkene seg flere drammer før vi kjørte videre.

dsc_0387

dsc_0391

dsc_0494

dsc_0523

Da vi kom hjem igjen måtte vi ta flere bilder av båten vår da vi passerte den.

På søndagen var det vasking av båt og avslapning – restituering. I går var det shopping av diverse varer, vi handlet grønnsaker en plass, ost en plass, skinke der, brus der også videre. Det tok hele dagen. Planen var å dra i dag, tirsdag, men det ble så stress. Derfor drar vi i morgen i stedet.

Tusen takk, kjære Djessy og tusen takk for oss, Kapp Verde!

dsc_0074

dsc_0071

Karibien here we come 🙂

#Charterleifsen – besøk – Kanariøyene!

Nå er vi på Gran Kanaria! Vi har seilt 2619 nautiske mil fra vi reiste hjemmefra den 2.mai. Det vil si at hvis vi hadde seilt hver dag fra vi reiste hadde vi cirka seilt 14,5 NM hver dag!

Nå forlater vi snart Europa, så tenkte dette blogginnlegget måtte bære preg av det, litt som at en epoke eller et område er ferdig.

Jeg skal spørre Even:

Fineste plassen hittil? Porto Santo

Fineste havn hittil? Mogan

Beste havn hittil? Lisboa

Vi har hatt noen fantastiske uker her på Gran Kanaria. Vi har hatt det særdeles artig med #charterleifsen på besøk. Med overvunnet flyskrekk ser det ut til at #charterleifsen kanskje kommer en tur til Karibien i vinter. Det hadde vært veldig artig.

For å starte der vi avsluttet sist så seilte vi fra Porto Santo rett til Las Palmas. Den seilasen tok i overkant av to døgn og var preget av lite vind. Vi måtte bruke motoren hele veien. Det var så lite bevegelse at vi kunne se på serier i cockpiten om natta med pcen på bordet uten å holde den fast. Det tror jeg vi aldri har opplevd før.

dsc_0191

Vi fant oss en ankringsplass i Las Palmas. Las Palmas er hovedbyen på Gran Canaria, cirka på størrelse med Oslo, med alt det medfører. Vi lå der i to døgn før vi var så lei av støy og møkkete badevann at vi ikke orket å være der lenger. Før vi dro fikk tanket masse billig diesel. Vi durte avgårde blide og fornøyde. Vi heiste seil og seilte sydover på øya. Vi fikk godt med vind og surfet avgårde med litt forseil i 6-7 knop. Det var en deilig følelse. Vi seilte helt ned til Anfi del Mar. Der slapp vi ankeret for natten. Anfi del Mar er en perfekt ankringsplass hvis vinden er fra øst,nord eller vest. Da ligger man godt beskyttet med godt feste for ankeret i sanden.

Vi hadde reservert plass i havna i Puerto de Mogan. Vi reserverte plass i juli, så det burde være i orden. Vi fikk aldri noe videre svar på mail – vi måtte ringe dem for å fortelle at vi har sendt mail, at det var best å ringe for å få bekreftet plassen før vi heiste ankeret. Vi ringte først en gang, da svarte dem på ekstremt dårlig engelsk at marinaen var full. Vi prøvde enda en gang å ringe, samme svar som sist. Men til slutt ringte vi og la over til veldig gebrokken og dårlig engelsk. Reservation mail Tone II var ordene vi sa. Ahh, si si correct, var svaret vi fikk. Da var det bare å heise anker å tøffe bortover til Mogan. Det var så varmt at vi måtte ha en stopp på den lille turen for å avkjøle oss i sjøen. Mogan er en liten fiskerlandsby, utrolig sjarmerende og velholdt.

I Mogan skulle båten ligge så lenge som vi hadde besøk av Jan Tore (aka paps, pappa, charterleifsen etc) og hans bedre halvdel. Vi flyttet nemlig inn i leilighetshotellet de hadde leid for de to ukene de skulle være der. Der hadde vi det veldig trivelig. Vi både spiste og drakk, mye og godt.

Charterleifsen liker helst å ha en stampub, det var ikke akkurat en pub han fant seg, men et spisested med god og kald øl til gode priser. På dette spisestedet hadde de meksikansk mat og også meksikanske hatter.

img_3042

fullsizerender

Even forelsket seg fullstendig i denne hatten eller sombrero eller hva det nå heter. Han maste hele kvelden om å få kjøpe den. De sa «nei, nei». Etter noen dagers masing ble han ENDELIG eier av denne sombreroen. Feirer med det svenske flagg da.

Etter den dagen ble sombreroen Evens kjæreste plagg.

Pappa har en kompis som bor deler av vinteren i Puerto Rico, og de var der når vi var der, perfekt! Vi hadde det mye artig sammen.

img_3090

Mens pappa var her var vi en biltur opp til Las Palmas for å hente deler til båtens watermaker. De delene vi hentet var selvsagt feil, men det var ingen bomtur av den grunn.

img_3062

img_3063

Vi fikk tatt bilder, traska rundt i Las Palmas og spist lunsj. Menyen var selvsagt bare på spansk, så det var nervepirrende å se hva vi fikk, for å si det slik. Spenning i hverdagen!

Jeg og Trine var på fjelltur, mens pappa og svigersønnen var på besøk i en annen seilbåt (HarryZ).

img_1597

Måtte selvsagt ta litt bilder av hverandre. Er ikke hver dag man er på et fjell i Kanariøyene. Vi traff for så vidt en hel bråte med andre turgåere. ALLE var norske.

Og siden vi tross alt var på chartertur (i alle fall wannabe for oss) måtte vi ta en guidet busstur. Men det var jaggu helt fantastisk og interessant, fikk sett og hørt så mye. Og mange tenker sikkert som meg at det ikke er noe historie igjen på Gran Kanaria, men det er det. Er enorme fjell og små fjell landsbyer.

dsc_0225

Hele turen med lunsj og en flaske vin kostet 8 euro, cirka 75 kroner. Men det som skjer er at vi må sitte et par timer å høre på ei dame stå å prate om ull. Vi fikk vite etterpå at det var derfor det var så billig, siden det var sponsa. Under ullkonferansen kom vi i snakk med andre busspassasjerer. Det viste seg at de hadde meldt seg på en helt annen tur enn oss. Så ingen var helt sikre på hvilken av turene de hadde meldt seg på. Men etter ullforedraget bar det rett til en romfabrikk og der kunne vi drikke så mye rom vi ville. Jan Tore jobbet hardt for å sjenke guiden. Noe han klarte ganske bra. Pappa en, guiden en – og mens guiden drev og styrte med noe var det bare å fylle glasset hans igjen.

dsc_0196

dsc_0198

dsc_0202

dsc_0204

Pappa traff kjensfolk fra samme bygd som han. Dette måtte skåles ned med en skarp en!

dsc_0217

dsc_0230

dsc_0233

dsc_0235

dsc_0241

Etter romfabrikken bar det opp i fjellene. Gran Canaria har noen fantastiske fjell. Noen av passasjerene syns at veien var litt skummel, men guiden skrøt uhemmet av sjåføren. Han startet som en av de beste sjåførene i firmaet til å bli den beste når vi var ferdige med turen.

dsc_0267

I løpet av de to ukene charterleifsen var i Puerto Rico fikk han både vært med kompisen sin og i tillegg traff han fetteren sin som han ikke hadde sett på 32 år!

img_1608

Vi hadde to veldig fine uker med besøk.

img_1556

img_1571

img_1604

img_3059

img_3165

img_3148

img_3154

Det mest eksepsjonelle de fikk oppleve var 3 dagers regnvær. Det har nesten ikke regnet en dråpe i hele år, men de to ukene med besøk kom det etterlengtede regnet endelig. Synd for oss, men bra for øya. Vi hadde tenkt å leie bil i to dager, men på grunn av regnvær holdt det med den ene. Jeg og Even durte avgårde og fikk handlet både rubbel og bit, for å si det mildt.

Siste dagen før besøket reiste, fikk vi endelig en ordentlig solskinnsdag! Da dro vi ut med båten og la oss for anker, badet og slikket sol om hverandre sammen med papsen, Trine, fetteren til pappa og hans bedre halvdel.

img_1616

Her bedrev vi synkronsvømming på høyt nivå.

Begge besøkene reiste på lørdag, så da var det tilbake til Tone II for oss. Nå ligger vi utenfor Anfi del Mar for anker igjen og gjør siste forberedelser før vi skal seile sydover til Kapp Verde. Det er mye som skal være i orden før man setter ut på sånne lange havstrekk. Så langt er vi godt i rute med forberedelsene. Vi er gleder oss og er litt spente. Planen er å seile på søndag. Men det får været bestemme. Vi planlegger å bruke cirka 6-7 døgn ned til Kapp Verde. Vi blir nok værende på Kapp Verde ei uke eller to før vi fortsetter videre over atlanteren. Det strekket beregner vi å bruke cirka 2 uker på. Alt avhenger hvor mye vind vi får. Vi har ikke mulighet til å ha med oss nok diesel til å gå for motor hele veien.

For de av dere som vil følge oss mens vi er ute på havet kan gå inn her. Her kan dere også sende meldinger til oss. Vil dere ha svar må dere legge med mailadresse eller telefonnummer i den første meldingen til oss.

img_3173

Skip ohoi og shallabajs, peepz! Satser på at dere hører fra oss før eller siden! Regner med det er nett både her og der!

 

 

 

 

Takk for nå Porto Santo!!!

Nå er det jammen meg nesten en måned siden jeg skrev sist, og båten ligger fortsatt på samme øy, samme by og på mer eller mindre samme plass.

Vi har fått fartet litt da.

Jeg begynner der jeg stoppa sist:

Vi ankom Gardermoen rundt klokka 22.00. Vi hadde forhåndsbestilt togbilletter for å komme oss til Kristiansand. Toget var på Oslo S cirka klokka 00.30. Vi fikk handlet litt nattmat, slik at vi hadde noe å bedrive tiden med mens vi ventet på at toget skulle gå videre klokka 04.15. Det ikke vi visste var at hele Østbanehallen stenger klokka 01.30 og åpner ikke før klokka 03.45. Heldigvis var det forholdsvis varmt og vi overlevde fint ute på perrongen. Vi fant rett perrong og satte oss like godt der for å vente på toget.

Vi satt der vel til klokka 02.00, da kom det en Securitasvakt å jaget oss vekk og fortalte oss at vi ikke hadde noe på perrongen å gjøre. Reglene gjaldt både ute og inne, vi måtte rett og slett ut fra hele stasjonsområdet. Følte han så på oss som om vi var narkomane eller uteliggere. Følte oss ikke videre velkomne, så vi hadde litt nattlig morro med å skrive «boikottnsb» der du skal fylle ut referansekode til de automatiske billettmaskinene. Det hjalp ganske bra som hevn på den idiotiske, regelrytteren av en vakt og ikke var det ulovlig heller.

Men så kom toget med en kjempehyggelig konduktør – så da tenkte vi ikke lenger stygge tanker om NSB.

Vi hadde to travle, men veldig fine uker på Bygland. Fikk truffet en del kjente, men det var også mange vi gjerne ville truffet, som vi ikke fikk tid til å treffe. Beklager det, vi tar det igjen.

img_1445

På Bygland var alt som det pleier, kvigene var rundt huset og plenen var grønn.

img_1475

img_2778

img_2791

img_2805

Vi måtte jo ta oss en liten heietur til Sveling. Det var rett og slett nydelig.

img_2822

img_2829

Siden vi var hjemme midt under fuglejakta, måtte Even få tilfredsstilt behovet for å jakte litt fugl. Vi gikk en formiddag og så tre fugler, det ble bare med synet.

I tillegg til besøk, jakt og heietur var vi på bygdekino og så «Kongens Nei» og vi var på Brygga, puben til papsen to helger på rad. Siden jeg og Even ikke snuser lenger, kunne vi ikke snuse når det behovet meldte seg, endte med at vi tok en røyk i stedet… Angrende dagen etterpå selvsagt. Men gjort er gjort og spist er spist. Det var uansett som alltid en usedvanlig hyggelig stemning på Brygga og det var uten tvil hæla i taket og tenna i tapetet begge dagene!

Vi hadde selvsagt glemt den foregående hendelsen med NSB – så vi tok nok en gang nattog fra Kristiansand, sov gjennom hele turen. Var en anelse groggy da vi ankom Madeira, vi spiste og gikk å la oss før klokka 21.00, sto opp igjen klokka 05.00 dagen etter da. Klokka 07.00 var vi på ferja som går fra Madeira til Porto Santo.

img_2844

Even som ALLTID er så varm at han holder på å dø, må ALLTID sitte der det er mest air condition… Her en en selfie av han og meg.

Gjensynsgleden med båten var stor. Det tok minst en arbeidsdag å rydde på plass alle duppedittene vi hadde kjøpt i Norge. Men så ble det bra også da.

img_2854

Også var det jobb i fire dager. Polering, vasking, gnikking og gnukking. Innimellom tok vi oss avkjølende bad på stranda.

img_2870 img_2774

Her er det en mur der alle båtene som er her lager sin egen logo. Vår skulle se ut som på tegningen, men endte opp som dere ser ovenfor. Jeg var særdeles fornøyd med resultatet.

img_2890

På mandag var det endelig tid for å sette båten på sjøen igjen. HURRA!

img_2896

img_2915

Da var det bare å legge seg rett på anker og jumpe ut i vannet. Vannet er for så vidt 25 grader året rundt og så klart at du ikke trenger dykkerbriller for å se bunnen. Vannet er like klart uten dykkerbriller her, som det var med dykkerbriller ved fastlandet.

I går var vi bare ved båten og slappet av og jumpa i vannet når vi hadde behov for det. På kvelden tok vi oss en tur på land for å spise is. Vi tok like godt en tur vestover på øya. Der så det ut som om det var forlatt i all hui og hast. Det var bygd opp mektige bygninger der det tidligere hadde vært nattklubb, kiosk, butikk og pub. Et helt eget samfunn. De hadde også en stor fotballbane med svære tribuner som dere ser på bildet nedenfor.

img_2929

img_2937

img_2945

Før har visst Porto Santo vært en veldig frodig øy med mye vekstvilkår, men de siste årene har det tørket helt opp og det tørre klimaet fra Marokko smitter mer og mer over hit. Det har ikke regnet her på over 9 måneder. Det har vel yret litt fra tid til annen, men ingen regn av betydning. Alt du ser er inntørka fjellknauser med helt inntørka gresstuster. De har tapt mye innbyggertall på tørken og folk har gått konkurs. All mat må bli importert også videre.

Dette lille samfunnet ble bygd opp, men på grunn av fraflyttelse og mindre turister lar det seg ikke drive. Så støtt Porto Santo og ta en ferietur hit. Også sanden på Porto Santo skal ha en skikkelig healende effekt.

Litt reklame må man da drive med når en tross alt har blitt blogger. Hihi.

img_1502

Nå er Even i full sving med å reparere watermakeren – han var storfornøyd i går da han fant bruksanvisning og produktbeskrivelse av hele greia.

img_2954

Og ikke minst demonteringsbeskrivelse. Se på alle de ringene, guriland, sier nå jeg. Nå er han for så vidt ferdig med alle de ringene og vi skal straks i gang med å montere watermakeren igjen.

Nå er det bare å krysse fingrene for at den fungerer!

Vi tror vi forlater Porto Santo for denne gang i morgen. Da drar vi strake vegen til Gran Canaria. Vi får besøk av pappa og hans bedre halvdel om ei uke. Da skal båten ligge i havn, og vi skal bo i hotell leilighet sammen med dem! Det skal nok bli godt å få savnet båten litt – for etter at de har vært her er det farvel EU og hei Kapp Verde. Deretter går ferden over pytten, som de sjøvante sier 😉

Ha en fin dag, folkens!

Porto Santo – Madeira – Norge!!!!

Hei og hopp, peepz!

P.O.R.T.O – S.A.N.T.O: 

Vi var på Porto Santo ei uke og i løpet av den uka badet vi hver eneste dag, svettet hver eneste dag, gikk på en ørliten fjellknaus og leide scooter en dag. Legger ved noen bilder.

img_2458

img_2464

img_2473

img_2496

img_2633

img_2674

Fredagen satte vi Tone II på tørk på land, hun skal få stå der et par uker. Klokka 08.00 ble hun satt på land – og 16 timer etter var mannskapet på vei til Madeira. I mellomtiden var vi så heldige å få komme å spise middag på seilskuta HarryZ! Det var utrolig hyggelig! Der ble det både slurp og skrål!

M.A.D.E.I.R.A: 

img_2681

img_2689

img_2693

img_2695

img_2698

img_2713

img_2725

img_2748

img_2749

Det var fantastisk frodig å vakkert på Madeira. Masse rare vekster og blomster, og når du gikk kunne du plutselig komme til helt forskjellige landskap i løpet av kanskje 100 meter. Det var utrolig fascinerende. Om du skal til Madeira – så MÅ du ta buss! Hihi, vi betalte cirka 5 euro for et dagskort med buss og kunne ta buss hvor vi ville på hele Madeira. Vi tok bussen litt opp i fjellene og jeg mener det, det var helt sinnsykt bratt og kronglete! Trodde aldri vi skulle overleve, men det gikk bra. De hadde til og med bygd om en terreng lastebil (som dere ser på bildet over) til en buss. Even har jo kjørt en del buss og terreng lastebil. Even hadde aldri sett makan og var mektig imponert!

Men det viktigste! I løpet av uka vår på Porto Santo kom vi over et tilbud vi ikke kunne si nei til! Rett og slett superpris på flybilletter til Norge! Så nå tar vi oss en real norgesferie et par uker! Vi kommer selvsagt til å feriere mest på sørlandet! Hurra!

Vi har ikke lagt noen planer – så om noen har lyst til å drikke kaffi så si i fra, jeg er med glede med! Hurra!

I skrivende stund sitter vi på flyplassen med et nett som kobler seg inn og ut – inn og ut! Veldig frustrerende, men ikke så mye å gjøre med det!

Ha en fin dag, peepz!

Stemningsrapport fra havseilerne!!!

Dagene flyr – plutselig er vi på Porto Santo.

Vi har hatt noen fantastiske uker. Jeg må begynne å fortelle fra starten og der jeg sluttet sist. Vi hadde noen fantastiske dager sammen med Marianne. Vi var rundt og fartet opp og ned og bak og frem i hele Lisboa en dag. Vi var i en dyrepark en dag. En svær dyrehage, de hadde til og med gaupe der. Jeg som er fra Bygland der det er gaupe i kommunevåpenet fikk nesten hjemlengsel. Dyrehagen var litt så som så med noen brunbjørner som du virkelig så lidde i varmen. Men det som var gøyest var at de hadde forskjellige show til et gitt klokkeslett. Vi dro på delfinshow og da så man åssen delfinene hoppet og gjorde seg til. De hadde det i alle fall veldig fint, det var alle tre helt enig i. Marianne dro på lørdag.

Og på søndags kveld sto vi igjen klare for å ta imot nok en gjest. Denne gangen var det mamma (eller favoritt svigermor som Even ville sagt) som kom. Det var så hyggelig. Flyet landet ikke før klokka 23.00 så det ble ganske sent. Dagen etter sov vi til vi våknet og dro på det vi trodde var Portugals største akvarium, men det viste seg å jaggu være det andre største akvariumet i hele verden! Det var helt sykt mange ansatte der, marinebiologer og allverdens. Ettersom vi forstod drev de egentlig først og fremst med forskning. Men det var i alle fall det mest spektakulære og råeste akvariumet jeg noengang har vært på. Et godt tips er å dra dit en tur om du er i området. Dagen etter dro vi nok en gang på by-sightseeng, men denne gangen tok vi t-bane og ikke sykkel. Det var en forskrekkelig varm dag. Vi gikk opp cirka en million trappet og bratte bakker for å komme opp til en borg der du kunne skue utover hele Lisboa. Og siden vi allerede hadde brukt så mye tid og krefter på å gå oppover for å komme oss dit, måtte vi selvsagt betale den aldri så lille formuen for å bare komme innenfor å se. Sto på en sånn guide vi hadde at det kostet cirka 30 kroner, men kostet 80 kroner da vi kom dit, men det var veldig fint, rent og pent. Og ikke minst utsikt over absolutt hele Lisboa.

Dagen etter hadde vi fått nok av ekstremvarme og var klare for å ha bademuligheter langs kysten igjen. Vi dro nok en gang og la oss for anker utenfor Cascays. Vi badet alle mann, til og med gamlemor våget seg uti. Vi koste oss glugg i hjel og hadde noen fantastiske dager.

Vi dro til en by som hette Sintra en dag. Det var en veldig koselig by. Veldig koselig med trange gater og smug med små, lokale butikker.

Panoramabilde over Sintra!

Panoramabilde over Sintra.

IMG_2358

Jeg og mamma utenfor en plass i Sintra.

Vi kunne nesten blitt bomba av raketter om vi ikke hadde fulgt med. Dagen etter turen vår til Sintra skulle de nemlig sende opp raketter. Politiet var rundt og sa i fra og vi hadde en halvtime på å komme oss unna. Politiet kom heldigvis ikke til oss, så vi ante fred og ingen fare: Politiet hadde ryddet et stort område cirka 100 meter fra land. Men når da politiet kommer og rydder plass flere timer før rakettene ankommer har jo en haug av nyankomne båter som ikke visste om dette benytta anledningen til å ta de plassene nærmest land. Guriland, det hele ender med at det kommer en båt som sleper raketter etter seg som et tog. De kjører i en voldsom fart og ender faktisk med at vi må flytte oss og at båten bak oss får en stor del av slepegodset inn i sida på skroget sitt med et smell. Han ble naturlig nok sint som ei fele. Det hadde jammen meg jeg også blitt. Det som var så irriterende med det var at politiet var ute å sa i fra flere timer før disse rakettene kom og politiet jobbet jo i flere timer med å si fra til båtene som lå der så kjører de og legger rakettene eller fyrverkeriet akkurat der de ikke hadde ryddet… Håper det var forståelig nok. Det var i alle fall veldig irriterende!

Grunnen til at det var fyrverkeri var at det var en festival hele uka vi var i Cascays. Det var konserter fra 22 til 03 hver dag. Nesten så det var konsert fra vi la oss til vi sto opp.

Grunnen til at det var fyrverkeri var at det var en festival hele uka vi var i Cascais. Det var konserter fra 22 til 03 hver dag. Nesten så det var konsert fra vi la oss til vi sto opp. En dag klarte vi å holde oss våkne så vi dro på konsert – som dere ser var det ikke akkurat lett å få plass.

IMG_2403

En av disse dagene tok Even seg et kamferdrops som han tygde så hardt at en bit av tanna hans knakk av… Tannlege neste!

Han fikk time samme dag som mamma reiste. Even dro til portugisisk tannlege, mens jeg fulgte mamma til flyplassen. Tok cirka halvannen time med tog og metro.

IMG_1384

Da jeg kom tilbake tok vi et spontanbesøk på en indisk resturant. Var helt fantastisk godt. Vi gikk videre gode og mette og handlet. Vi hadde ganske dårlig tid, for vi hadde tenkt å fylle diesel og vann på slagskipet og fyllinga stengte klokka 20.00. Vi var ved gummibåten cirka klokka 18.00 og hadde i grunnen god tid. Vi fylte allverdens matvarer fra storhandelen vår og durte inn mot skipet vårt, helt til motoren plutselig stoppet midtfjords. Gott a banen, vi måtte padle som noen gale. Mye frem og tilbake, men det endte med at vi kjøpte oss ny gummibåtmotor. Heldigvis brukt med garanti, så vi ble ikke ruinert. De fikk selvsagt den gamle motoren vår som de kunne gjøre hva de ville med. Vi rakk ikke å fylle diesel den dagen.

Vi hadde på forhånd avtalt med en annen norsk båt (S/Y Nordavind) at vi skulle komme innom og se på vær sammen. Vi dro innom de en tur og viste stolt frem vår nye motor. Etter at vi hadde vært der måtte vi dra til våre svenske venner. Jeg føler at vi har kjent de i en evighet, men tror ikke jeg har skrevet om de før. De heter Tommy og Monica og Tommy er over 70 år! De sin båt er en 32 foter og heter Sunbeam. Vi har hatt veldig mye med de å gjøre i det siste. Vi måtte innom å si at alt var i orden med oss.

Vi var helt utkjørte da vi kom ut til Tone II. Ryddet bare det mest nødvendige. Dagen etter var den store avreisedagen. Vi, Sunbeam og Nordavind hadde avtalt å reise sammen. Sunbeam dro av gårde klokka 08, Nordavind dro avgårde klokka 10 og vi dro etter å ha ryddet, dusjet, fylt den ene tanken etter den andre med både diesel og vann klokka 11. Vi dro selvsagt mot Porto Santo som var en distanse på ca 500 NM (gang med 1,8 så får dere kilometer). Vi dro tirsdag klokka 11 og var fremme klokka 23.30 fredag. Etter nøye beregninger har jeg konkludert at vi brukte cirka 3,5 dag. Og det skal vi være godt fornøyde med.

Det blåste kuling store deler av turen så det gikk unna som hakka møkk.

Dag 1:

Vi dro som sagt avgårde klokka 11. Det var kaldt da vi kom utpå. Måtte inn og ta på meg genser. Det blåste over 15 m/s hele dagen. Var meldt at det skulle øke ytterligere utover natta. Og natta er alltid kjedelig for man har ikke lys og man vil helst sette seilene slik at man skal slippe å reve. Vi tenkte «javel, vi får kanskje sette opp stormseilet vårt og en flik av storseilet». Det gjorde vi, det gikk i over 6 knop lenge, helt til vinden roet seg etter midnatt. Da Gikk det i 4-4,5 knop. Vi hadde bommet litt da. Det tror jeg vi tapte en god del på. Men det som vi syns er vanskelig, det er maten, hva fader skal man finne på å spise? Det endte med at vi spiste to brødskiver hver med speilegg til middag. Vi hadde selvsagt også annen mat, men når det er så mye bølger og båten gynger som ei vugge er det ikke akkurat noe særlig som frister.

Vi hadde 3 timers vakter på natta. Før har vi hatt 6 timers og 3 timer var helt perfekt for oss!

Vaktfordeling:

21.00-00.00

00.00-03.00

03.00-06.00

06.00-09.00

Vi byttet tidspunkt annenhver natt. Det vil si hvis jeg la meg klokka 21 en dag hadde la jeg meg klokka 00 den neste dagen også tilbake igjen til 21.

Dag 2:

Det fortsetter å blåse og etter lysets frembrudd ordner vi seilene så det går unna så det suser. Vi tar oss virkelig inn igjen. Gjennomsnittlig seiler vi i 6,8 knop.

Jeg er så redd for å bli sjøsyk at jeg nesten ikke orker å reise ned og lage mat. Ender med at Even er den som må lage mat og ordne ting nede.

Vi spiser knekkebrød med brunost til frokost.

Vi spiser svinekjøtt med løk, paprika og hvitløk til middag. Vi hadde potetstappe til. Veldig god middag. Men Even ble til og med litt sjøsyk i etterkant. Vi bestemmer oss herved for å begynne med shaker på lange overfarter når det er mye sjø. Shaker som inneholder alle næringsstoffene vi trenger. Så kan vi helle spise enkle ting som potetgull, nøtter, grønnsaker og frukt. Tips mottas gjerne! Vi eller i alle fall jeg mener det! Jeg gidder ikke å drive med det matstyret med brødskiver som spretter av asjetten også videre

IMG_2429

Vi hadde kjøpt en hel vannmelon og det gikk med både rubbel og bit av den.

Dag 3.

Siste dagen roet vinden og bølgene seg noe betraktelig. Vi måtte starte motoren, så motoren gikk sammen med litt forseil. Jeg spiste knekkebrød og Even spiste kalde middagsrester. Da klokka nærmet seg 20.00 fikk vi igjen mobildekning og jeg fikk ringt til papsen og etterpå kunne jeg gå ned å vaske og gnikke hele båten uten å bli det minste kvalm. Når man er på overfarter og spesielt om man har vind bakfra ser ikke cockpit ut på grunn av rusk og partikler som legger seg oppe på gelcoaten. Det blir så stygt at det går i hodet på meg. Kanskje jeg hadde passet sammen med mammaen til Fleksnes som blir diagnostisert med støv på hjernen!

Hihi, da vi kom frem til Porto Santo tok vi oss en etterlengtet dusj. Jeg hadde ikke vasket håret på 7 dager, jeg følte meg så ekkel. Er ikke bra med for mye dusjing har jeg lært!

Jeg er vant til 3 timers søvn og våknet selvsagt før 8 dagen etter. Da var det bare å beine avgårde til butikken. Jeg kjøpte nesten halve butikken og da jeg kom tilbake lå Even fortsatt og sov. Vi fikk litt senere besøk av både Nordavind og Tommy og Monica. Det ble mye kaffidrikking for å si det sånn. Det var også overskyet. Men det passer i grunnen bra. På kvelden tok vi gummibåten ut til Nordavind og lånte badeplattformen.

Idag har vi bestemt oss for å ha grillfest på stranda. Vi har jo med grillen vår – en liten gassgrill. Den hadde ikke vært ute i år. Og vi hadde selvsagt glemt å ta den med da vi tok vårrengjøring. Lå et centimeters tykk hinne som lignet smør rundt bokstavelig talt hele grillen. Jeg fikk oppgaven av å fjerne det. Det var en skikkelig møkkajobb. Men er jo slike ting man må gjøre når man har grill, hus og heim. Eller grill og båt som vi har.

Testvann slangen til watermakeren som ligger i vasken hoppet av da vi kjørte watermaker, vi oppdaget det og fikk festet den igjen, er bare det at det har kommet en del vann nede i delelageret vårt – så nå driver helten min på å tømmer lageret for vann og deler. Det var blant annet dieselfilterne våre som hadde blitt våte til tross for at de lå i doble poser. De må vi kaste.

Men nå må jeg gjøre meg klar for grillfest. Jeg har glemt å skrive det på bloggen, men dere må følge oss på Instagram. Vi er skikkelig aktive. Tenk, til og med jeg er aktiv. Følg oss – sytone2 på Instagram.

sytone2 altså! Hihi, nå er det ikke tvil! Hurra! Ha en fin dag, kjære venner!

Utforskning langs Portugals kyst!!!

Hallo, alle kjære venner!

Vi har omsider kommet oss til Lisboa! Endelig!

Vi ligger i en marina som heter Marina Parque das Nacoes, midt i sentrum av nye Lisboa. Det er en utrolig fin og relativt billig marina. Båthavna og området rundt båthavna ble bygd i 1998 til verdensutstillinga i følge google. Ikke spør hva det vil si. Men i dag kom endelig Evens søster, Marianne på besøk. Som de gode vertene vi er, møtte vi selvsagt opp på flyplassen og hadde en aldri så liten velkomstkomite bestående av meg selv og Even selvfølgelig.

Legger ut noen bilder fra turen nedover Portugals kyst.

Det tok oss tre lange dager ned til Cascays som er plassen helt ytterst i havgapet før du svinger opp i elva og kommer inn til selve hjertet av Lisboa. Tone II brukte cirka 3 timer på god medstrøm og motoren i gang fra Cascays til Lisboa.

Det var veldig varmt, svært nært kokepunktet.

Jeg var så varm at jeg badet ved flere anledninger. Freste nesten i vannskorpa da jeg hoppet uti.

DSC_0056

DSC_0049
Kaptein Aakhus stående til rors på morgenkvisten.

DSC_0021

DSC_0017
Morgenstund har gull i munn!

Vi lå for anker rett utenfor Cascays et par dager. Cascays  var kjent for å være badepalasset til adelen og de litt «finere» folkene a Lisboa helt siden 1800 tallet.

IMG_2230
Som dere ser, veldig rent og pent.
IMG_2246
En voksen mann drev å lagde sandkunst i sanden, ganske imponerende!
IMG_2243
Her ser dere meg, stranda i Cascays og alle båtene som ligger for anker utenfor Cascays.

DSC_0068

Even har endelig fått opp forsterkeren til HF – radioen. Når en liten ting som det skal ordnes ser båten ut som et takras på grunn av alle tingene.

DSC_0099
Går dette bra, går det ikke bra? Vi måtte under ei bro, vi fant ikke ut hvor mange meter den var, men det gikk nå bra.
DSC_0077
Ble forbikjørt av et russisk krigsskip. Sto cirka 500 menn pyntet opp i sin fineste stas. Lurer på hva de skulle..?

I går var jeg og Marianne på shopping, Even gikk frem og tilbake og holdt på med sitt. Har skrytt noe forskrekkelig av han i dag.

I dag skal vi sykle rundt i Lisboa. Marianne har leid seg sykkel. Hurra! Ha en fin dag, alle sammen!

Våte dager i Porto!!!

Hei og hopp, kjære venner! Ettersom det regnet da jeg skrev forrige innlegg, kan jeg bare si at det ikke har regnet siden, men vært så varmt at man skulle tro man var inne i en badstue. Jeg er jo av typen som klager når det blir for kaldt, klager minst like mye når det blir for varmt. Men det er deilig å svette litt og kjenne hvordan klærne klistrer seg til huden.

IMG_2056

IMG_2065

Vi benyttet selvsagt dagene som de fleste andre nordboere ville gjort, nemlig på stranda hoppende i atlanterhavsbølger. Unntaket var i går. I går var vi på bytur med alt det innebærer. Temperaturen lå på 36 grader celsius i skyggen, men vi tok både sightseeing med buss og sightseeing med sånne gondoler, slike det finnes i mange av Norges skianlegg. Med i prisen på begge utfluktene våre fikk vi med et gratis, lite glass med portvin. Følte vi rett og slett ble 50 år eldre bare på det kvarteret det tok å forderve de to små glassene med Portos beste portvin! Altså skal ærlig innrømme at jeg nok ikke kommer til å drikke portvin igjen. Det smakte altfor søt, men samtidig veldig stram vin som brant nedover halsen. Og etter erfaringen å dømme er det nok best å holde seg unna den slags sterke saker. Kunne jo risikere å bli svimmel av mindre.

IMG_2088
Tar en viktig telefon på en benk.
IMG_2100
Svever over byen…
IMG_2108
Utsikt over Porto by.
IMG_2124
Lurte med meg Even inn i ei veldig fin og gullforgylt kirke. Som dere ser koste han seg stort.
IMG_2117
Samme kirka.
IMG_2138
Vi gikk og gikk rundt og var så varme. Vi prøvde å lete etter en butikk som solgte solkremer slik at vi kunne kjøpe opp et lite lager.

Vi finner bare solkrem som koster 200 kr for en liten tube, syns det er litt i overkant, husker ikke hva solkrem vanligvis koster i Norge. Men skal jo være i sola i i alle fall et år. Så det kommer kanskje til å gå en tube i uka minst.

Vi har ikke bare vært på stranda, på fredagen dro vi på ekskursjon for å se oss rundt og bare nyte livet. Vi endte opp på et svært kjøpesenter. Det passet fint, fikk kjøpt meg kremer og sandaler. Og tvang Even til å være med å kjøpe ny bikini. Kjøpte meg to nye bikinier. Trua han litt, da blir han mer samarbeidsvillig.

IMG_2015

IMG_2016

Etter dette syklet vi hjem og parkerte syklene. Deretter tok vi beina fatt og gikk til Lidl.

IMG_2026
Vi måtte på andre siden av broen. Passet fint for oss med en liten stopp.

Vi handlet mer enn vi noengang har gjort og tok nok en gang taxi hjem.

IMG_2049
Vi handlet 10 liter vin, 60 små bokser med øl, 10 liter melk, 14 liter eplejuice, 14 liter appelsinjuice, 9 liter brus, 12 liter iste, mel, kjeks, sjokolade. Handlet veldig mye ting som ikke går ut på dato. Handlet i tillegg brød og mye grønnsaker, men det er sånne ting vi må kjøpe dann og vann.

I dag har det vært ganske mye kjøligere. Når det har vært langt over 30 grader og temperaturen synker til 25 grader kjennes det virkelig ut som om vinteren nærmer seg. Huttemegtu.

Vi hadde tenkt å dra på stranda i dag, men det slo vi fra oss. Vi syklet på tur på andre siden av broen og så oss om der. Vi fant endelig en plass der de hadde solkrem i litt større format, i tillegg på 30 % rabatt. Vi gjorde et røverkjøp.

IMG_2009

Tenkte jeg måtte legge ved et hverdagsbilde av Even som tar oppvasken. Jeg brukte resten av dagen på å lage middag til 3 dager ute på sjøen. Planen er å dra i morgen og ha 3 lange dagsetapper ned til Lisboa. Da er det bare å glede seg til besøk på mandag! Hurra!

Her kan dere kose dere med litt atlanterhavsbølger på film. Enjoy!

Ship Ohoi fra oss 😀