KARIBIEN del 1 – 2017!!!!

Endelig kommer et litt lengre og litt mer detaljert innlegg. Vi har laget en sjekkliste for alt som skal være med.

Atlanterhavskrysset.

Stabil vind, like dager, god mat og god stemning.

Vinden var stabil og det var ganske mye vind. Vi brukte ganske nøyaktig 15 dager og 22 timer, målet vårt var at vi skulle klare det på under 16 dager. De første 3 dagene var så godt som vindstille, vi badet fra båten og når vi ikke badet lå vi  fremme på baugen og slikket sol og holdt på å omkomme av varmen. Første dagen seilte vi for fulle seil, det gikk i mellom 2 og 3 knop. På morgenen dagen etter var det såpass vindstille at seilene ikke engang ville stå. Da ble det motorseiling i to dager før vinden kom med full styrke.

16754712_10154109970176761_494819195_n
Vi seilte hele veien med spridde forseil (såkalt butterfly).

Da vinden kom og seilene ble heist gikk resten av kryssingen unna i god fart. Enkelte døgn hadde vi langt over 7 knop i gjennomsnitt. Vi seilte forsiktig og revet seilene kraftig hele tiden. Er så forferdelig kjedelig å ødelegge seil og måtte begynne å lappe midt ute på havet, nei, takke seg til.

Vår franske venn i aksjon.
Vår franske venn i aksjon.

Ellers hadde vi en fantastisk overfart med mye søvn, fantastiske bøker og fantastisk god mat takket være den franske kokken vår. Rutinen var enkel, han lagde middag og vi tok oppvasken.

Halvveis feiret vi med en øl og brownie.
Halvveis feiret vi med en øl og brownie.

Alt fra gryter til kjøkkenbenk ble vasket med saltvann, ferskvannet prøvde vi å spare på så godt vi kunne. Det som var litt vittig var for det første at alt fra gulv til tak var fullstendig klissete og saltete. Og kokeblussene til komfyren rustet, det oppdaget vi selvsagt ikke før vi var trygt fremme i Grenada. Så dagens tips: Ikke vask gasskomfyr med saltvann.

Da vi seilte fikk vi tenkt en del over både stort og smått. Vi konkluderte med at når vi kom frem ville vi prøve å få tak i en ladekilde til batteriene. Var sånn at vi måtte kjøre litt motor hver 3 dag for å lade batteribanken. Vi endte opp etter mye om og men på å kjøpe oss et lite Honda aggregat.

Grenada!!!
Grenada!!!

Ankomst Grenada 14. Desember.

Vanskelige tollere, byråkrati og søvn i ei rolig seng.

Siden mamma skulle komme den påfølgende dag hadde vi det ganske travelt når vi kom fram. Så det ble ikke engang tid til ankerdram etter Atlanterhavskrysset, det var skuffende for alle parter, men vi tok det definitivt igjen ved senere anledninger.

Med engang vi hadde fått ankeret i bunnen var det bare å begynne å pumpe opp jolla og kaste den uti. Even og franskmannen durte inn til land for å sjekke han ut og oss inn. Byråkrati… Han måtte både bevise at han hadde penger (Even hadde akkurat vært å tatt ut penger i minibanken, gav han pengene under bordet som bevis), han måtte i tillegg vise til at han hadde hotell eller andre overnattingssteder – samt flybillett/ferjebillett ut av landet. For å gjøre en lang historie kort tok alt det der hele den dagen og den påfølgende dagen. Vi var ikke klar over det, men på Kapp Verde så møtte vi en seiler som hadde med seg to unge jenter med seg over og han fortalte at han hadde vært over flere ganger og engang hadde han hatt med seg ei dame, men i passet var hun mann og når han hadde kommet frem og skulle sjekke hun inn hadde tollerne bare ristet på hodet og sagt han hun ikke fikk komme, enden på visa der var at han måtte kjøpe flybilletter hjem til henne og noe sånn integreringsavgifter og det hele hadde kommet på over 30 000. Hvem du har med deg er kapteinens ansvar.

Mens Even og franskmannen var inne på land ordnet jeg båten. Over 2 uker på sjøen setter sine spor for å si det mildt. Som nevnt over hadde vi vasket alt mulig med saltvann, så da vi kom frem var det bare å ta frem kluter og vaskeredskaper og vaske over alt på nytt.

Samt så tok jeg første hårvask og første ferskvannsdusj på nesten 3 uker! Det var verdens beste følelse. Kan enda kjenne følelsen.

Besøk av Birgit 15. Desember

Avskjed med franskmannen og henting av Birgit på flyplassen i Grenada.

Vi sa ha det til franskmannen utenfor taxien vi hadde hyret for å komme oss til flyplassen. På flyplassen møtte vi opp akkurat tidsnok og tenkte at det var på nære nippet. Men neida, etter to timer kom mamma endelig til syne med en toller på slep, tolleren måtte snakke med Even (Kapteinen) som bevis for at mamma skulle være med oss. Det tok enda en liten time før mamma kom ut igjen. Endelig var hun her!

16731084_10154109970321761_1001183246_n

Hun hadde med seg både sjokolade, snus og brunost.

Hurra!

Julefeiring i Karibien.

Grenada, Carriacou, Bequie, Tobago Cays, Union Island, Grenada. Hummer mange dager, julefeiring på stranda, bading, snorkling, styrtregn, ødelagt kamera.

Grenada.
Grenada.

Vi ble på Grenada i 4-5 dager, vi ventet spent på vårt nyinnkjøpte Honda aggregat. Vi koste oss virkelig på Grenada, vi snorklet, badet, var i hovedstaden, kjøpte masse spennende krydder for å krydre tilværelsen enda litt mer. Grenada blir også kalt ”Spice Island”. Her dyrkes og produseres veldig mye krydder. Og på Grenada dyrkes det spesielt mye muskatnøtt, landet er den andre største ”produsenten” av muskatnøtt i verden!

16736075_10154109970256761_996308284_n
Vi tok sightseengtog St. George rundt.

Vi dro fra Grenada og rett til Carriacou som er naboøya til Grenada og som er en del av grenadinene som er området du ser på kartet mellom Grenada og St. Vincent. Cirka midt mellom er det delt der halvparten av øyene hører til St. Vincent og halvparten til Grenada.

På Carriacou var det også helt fantastisk – det bodde vel omkring 8000 mennesker der og øya hadde en veldig koselig by og mange gårder med stort beiteområde. Med en gang vi hadde fått ankeret i bunnen kom det en båtselger kjørende bort til oss og lurte på om vi ville ha hummer – vi kjøpte hummer så vi hadde hummer nok for en hel hær! Rett etterpå kom det en annen selger bort, han sa han jobbet som søppeltømmer og om vi hadde noe søppel. Vi hadde ikke noe søppel, så lurte han på om vi ville kjøpe østers, jeg bare takk, men tror det får holde med hummeren vi har kjøpt. Han insisterte på at vi måtte prøve en østers, rå med masse lime over. Jeg mener det, jeg har aldri noensinne sett en så shabby båt, den var grønn av groe langs kantene og så ikke videre appetittlig ut. Jeg og mamma høflige som vi er måtte jo prøve østers, grei smak, ekkel konsistens, ikke noe jeg ville kjøpt selv, men helt ok. Jeg måtte innrømme at det smakte greit, men at det var nok med hummeren. Før han reiste sa han, ja, men da bestiller du 50 østers, jeg bare nei, han: okei, 30 da? Enden på visa var i alle fall at han dagen etter kom med en hel haug med skitne østers som han hadde plukket i gjørma inne i mangroveskogen. De lå helt løst inni den skitne båten og han lessa opp for meg. Jeg sa at jeg skulle betale sånn og sånn, men han sa at sånn og sånn var bedre. Jeg bare ok, så jeg betalte han og han var så fornøyd at lessa han opp enda flere østers siden jeg hadde betalt han så bra. Tror vi redda julekvelden hans, han sa at nå kunne han dra på julefest på bryggekafeen. Det var litt artig, mamma syns østersene var så ekle at vi kastet de på sjøen dagen etter. Ingen flere smeller etter det!

16730798_10154109970381761_844945967_n
Hummermiddagen vår.

Dagen etter våknet vi opp til en våt båt både inne og ute. Vi hadde ikke lukket vinduene så det hadde regna rett inn. Tastaturet til dataen lå på bordet og var søkkvått, det var som et badebasseng mellom bokstavene. Kamera vårt lå ute under sprayhooden (taket rett over utgangsdøra), det lå selvsagt akkurat der sømmen er så det kom dråper akkurat der kamera lå. Og alle puter og alt annet var klissvått. Ble en skikkelig tørkejobb, vi kjørte aggregatet og luftavfukter på full gnu inne på badet og la alle putene inn dit – samt la vi kameraet og tastaturet på tørk rett der det kommer tørr luft. Vi fikk skrudd det på, men kommer bare ”målefeil, kontakt Nikon forhandler”. Tastaturet skrev rare tegn noen dager helt til det plutselig bestemte seg for å funke igjen.

Jeg og Even på kafe i Carriacou.
Jeg og Even på kafe i Carriacou.

Tiden var knapp, vi hadde lyst til å være med på ”norsk jul” på Bequia. 23. Desember rett før det ble mørkt entra vi Bequia. Altså julefeiring på Bequia var så langt du kan komme unna norsk jul, tror jeg. Det var en skikkelig fyllefest på stranda med grilla hummer og 85 feststemte og glade norske og skandinaviske seilere. Det var virkelig en opplevelse og utrolig artig. Vi tok på en måte julebord, julekveld, juletrefest og nyttårsfeiring i en og samme smell. Smalt godt dagen etter også for å si det sånn, men videre skulle vi, vi kastet loss og dro av gårde til Tobago Cays.

Julemorgenen startet på norsk vis, bare at vi hadde morgengaver i stedet for kveldsgaver.
Julemorgenen startet på norsk vis, bare at vi hadde morgengaver i stedet for kveldsgaver.
Fra meg til Even. Et bilde sier mer enn 1000 ord...
Fra meg til Even. Et bilde sier mer enn 1000 ord…
På julaften kjørte Even rundt med nisselue og solbriller.
På julaften kjørte Even rundt med nisselue og solbriller.

Tobago Cays består av en nedsunken vulkanøy, der du har et stort område med et rev rundt. Det er et naturreservat så du betaler en liten avgift og det er ikke lov til å tømme septiktank innenfor revet også videre. Er et yrende liv av fisk under vannoverflaten, vi så både Nemo og Dory, samt en del skater og en og annen skilpadde. Det er skikkelig klart vann og det føles ut som om man kan se milevis. Når vi var der sammen med mamma var det skikkelig mye vind, var såpass mye vind og strøm at man måtte være skikkelig obs når man badet fra båten, var man ikke obs var man på 1-2-3 et godt stykke unna båten. Det fikk mamma erfare når hun badet, hun ble tatt av strømmen og klarte nesten ikke å svømme tilbake. Ellers er det ingen som bor på Tobago Cays, men de har en restaurant der de griller alt fra hummer til kylling. Vi spiste der en kveld, det var skikkelig godt! Vi fikk hummer og kylling, med ris, hvitløkspoteter og stekt matbanan. Akkurat når vi hadde fått maten og satt å spiste kom det den regnskuren, endte med at vi tok med oss tallerkenen og inntok mesteparten av måltidet krokbøyd under et tre. Etter skuren var vi så kalde og våte at vi bare dro hjem. Vi ble på Tobago Cays i 2 dager. Deretter dro vi en times seilas til Union Island for å sjekke ut.

16730987_10154109970361761_568420113_n

Vi badet litt og så litt på byen. Veldig hyggelig der! Dagen etter dro vi til Grenada igjen. Føltes nesten som å komme hjem.

Også dro mamma dagen etter. Hun dro ikke før klokka 7 eller noe slikt. Så vi fikk nesten hele dagen sammen. Vi pakket kofferten på morgenen og hadde en dag i byen. St. George. Jeg dro til frisør og fikk rastafletter i håret og så mer en mindre Karibisk ut.

16754553_10154109970701761_566872367_n
Mamma og en random fyr som ville sitte på i taxien.

Uke uten besøk, nyttårsfeiring og diverse vedlikehold av båt.

Vedlikehold, sying, endelig en watermaker som funker, avslapping og bading.

Vi regnet ut at vi nesten ikke hadde vært alene i båten siden 15. Oktober. Da Charterleifsen og favorittstesvigermora til Even kom på besøk. Vi hadde 3 dager alene før franskmannen mønstra på.

Da vi hadde sagt et tårevått farvel med mamma slappet vi av resten av kvelden. Dagen etter hadde vi ting som sto og ventet på agendaen. I løpet av den uka vi hadde for oss selv sydde vi trekk til stormseil, trekk til styrekonsollen, trekk til aggregatet, vi monterte USB kontakter i alle rom, lagde ny plass til frysen (sånn at frysen kan stå forskjellige plasser), service og oljeskift på påhengsmotor, innenbordsmotor og aggregat, demonterte, monterte og byttet deler til watermakerer, demonterte og pusset alle deler til komfyren, ryddet og vasket alle skap og selvsagt god innvendig og utvendig vask. På nyttårsaften reiste vi til byen og handlet Champagne og litt snacks, resten av dagen og kvelden hørte vi lydbok, drakk brus og lagde pinnekjøtt fra Rysstad. Vi hadde en skikkelig helaften, vi hørte og så på nyttårsraketter og vedda på om noen av de nærmeste båtene ble truffet. Vi så heldigvis ingen synlige skader i lyset den påfølgende dagen.

Trekket til styrekonsollen.
Trekket til styrekonsollen.

Ellers entra vi finn.no etter brukbare kameraer. Vi fant omsider et kamera som vårt neste besøk tok med seg. Det kamera er virkelig det beste jeg noensinne har hatt noen gang.

Ellers badet vi hver eneste dag. Det er jo tross alt 28 grader i vannet, så et lite morgenbad, formiddagsbad, ettermiddagsbad og kveldsbad er ikke å forakte.

DSC_0203

Rutinen vår er som følge: Våkne, ta på seg badetøy (for enkelte gå ut på dekk og gre ut floker fra håret), hoppe uti vannet, (om man lukter ekkelt, ta med seg ei såpeflaske), deretter tørke seg, gå inn, ta på seg klær, spise frokost og starte dagen med det man skal gjøre den dagen.

Besøk av Ingrid og Bjørgulf 5. Januar.

Grenada, Carriacou, Union Island, Palm Island, Tobago Cays, Bequie, Martinique.  Nattseiling. Masse opplevelser, leie av sjåfør på Grenada, vindstille dager på Tobago Cays. Masse skilpadder.

Vi hadde lært fra sist, vi dukket opp på flyplassen for å hente Ingrid (I) og Bjørgulf (B) en halvtime etter at flyet hadde ankommet. Vi hadde på forhånd sendt en mail der det stod at de skulle være med oss også videre. Vi rakk til og med å spise et smørbrød utenfor flyplassen mens vi ventet.

Vi ble på Grenada i 3 dager. Den første dagen dro vi av gårde på bytur i St. George. Dagen etter leide vi en sjåfør som kjørte oss rundt omkring i Grenada. Han lagde et opplegg for oss, så vi fikk både sett regnskogen, såkalte waterfalls (fossefall), smakt og sett hvordan krydder og sånn vokste og vi var på rom destilleri. Even kjøpte en 3 liters flaske med rom. Egentlig ville han kjøpe en enda større, men den var av glass, og 3 literen var av plast. Det var skikkelig artig. Jeg og Even kjøpte en flaske med rom som inneholdt alt krydderet fra hele øya. Vi skal spare den som en suvenir og ikke åpne den før vi kommer hjem. Jeg og I hadde veldig lyst til å dra på en skikkelig gospelgudstjeneste, det viste seg at Ians (sjåførens) kone var prest og det var gudstjeneste dagen etter. Vi prøvde å få med oss våre kavalerer, men uten hell, vi dro alene og det var en opplevelse. Ian kom og hentet oss på brygga i konas bil.  I og B hadde selvsagt dratt med seg noe influensavirus fra Norge som slo til for fullt. Jeg hadde pakket med meg en pakke Paracet, så vi tok hver vår før gudstjenesten begynte. Vi hanglet litt, men bare litt.

Ingrid og Bjørgulf.

DSC_0194

Romsmaking på destilleriet.
Romsmaking på destilleriet.
Gladkar med tromme
Gladkar med tromme

Dagen etter dro vi til Carriacou, vi tok oss en ankerdram da vi kom frem. Dagen etter dro I og B ut, mens jeg og Even bare ble i båten. Jeg måtte hente meg litt inn av det viruset.

Ingrid tester ut nye høyder.
Ingrid tester ut nye høyder.

DSC_0352

Deretter gikk det slag i slag.

Union Island.

Palm Island ligger rett utenfor Union Island. Vi dro på dagstur hit. Det viste seg at det var et svært hotell der ellers ingenting. Sikkert der skikkelig, skikkelig rike folk drar på ferie.

Tone II sett fra landsiden.
Tone II sett fra landsiden.

Tobago Cays. Når vi var der for andre gang var det i total vindstille. Det var helt fantastisk, vi ble der i 3 dager og snorklet rundt på oppdagelsesferder, jeg og I tok oss en skilpaddesafari halvannen time, vi så over 15 skilpadder, vi hadde med oss kamera, så vi knipset i vei. Ellers var vi nok en gang og spiste hummer på land i regnvær med en annen norsk båt. Så rart, det regner litt av og på, men sjelden mer enn en gang om dagen, akkurat de gangene vi har vært på Tobago Cays og skal spise middag på land regner det alltid. Denne gangen hadde vi gardert oss med både regnjakker og lys.

20140816_202500

20140816_202725

20140816_203210

20140815_201233

20140815_201638

Bjørgulf klatret opp i kokospalmen og hentet ned et par kokosnøtter til oss andre.
Bjørgulf klatret opp i kokospalmen og hentet ned et par kokosnøtter til oss andre.
Middag på Tobago Cays.
Middag på Tobago Cays.
Fine strender på Tobago Cays
Fine strender på Tobago Cays

Bequia.

Martinique. Å komme til Martinique var akkurat som å komme til Frankrike. Bare litt varmere og mer palmeskog. Ingen kunne engelsk, bare fransk. Og når du en sjelden gang fant en som kunne engelsk forbarmet du deg over ham som om han skulle være en Gud. Hihi. Men i alle fall så la vi oss på en plass på sørsiden som heter Le Marin. Kjempesvær marina, ikke spesielt koselig. Vi ville gjerne dra videre, men til slutt fant vi vel ut at det var den beste plassen å ligge med tanke på flyplassen, med mindre vi dro helt opp til hovedstaden, men det var over 5 timers seilas unna. Vi koste oss der, vi dro på med jolla inn til Saint Anne, etter min mening verdens fineste navn til en veldig fin plass. Dagen før hadde jeg og I tatt bussen dit. Der var det en svær, gedigen strand med mye palmetrær som hang litt nede i vannet noen plasser. Den siste dagen dro vi ut og spiste middag før det bar av gårde hjem igjen for de to turtelduene.

Besøk av Malin.

Martinique. Rolige dager med masse bading, avslapping, øldrikking og shopping for enkelte.

DSC_0360

Egentlig skulle Malin komme den dagen I og B dro, men som dere kanskje fikk med dere var det en bil som hadde kræsja inn i flyet. Så det var havarert. Men etter mye om og men for Malins del kom hun på kvelden dagen etter. Jeg og Even hadde da fått karret oss opp til hovedstaden, Fort De France. Vi kom som vi har lært litt for sent, men siden Martinique er en del av Europa var det jo gjort på 1-2-3, sa Malin måtte faktisk vente litt på oss. Vi kom til Fort De France ganske tidlig, vi tok en ankerdram sammen med en annen båt (Hakuna Matata), Malin kom 18.30 og 18.15 parkerte vi jolla på jolleparkeringen og måtte orientere oss på et helt nytt sted. Vi traff noen karer som hang på et gatehjørne, vi spurte dem om taxi, de pekte på retningen og vi begynte å gå. Helt til en av karene kom løpende etter oss og spurte om vi ville ha skyss, vi betalte han noen Euro, så kjørte han oss til flyplassen.

Endelig var Malin her. Jeg hadde ladet opp til Malin kom og hadde planene klare, jeg ville shoppe litt, vi tok oss en ordentlig bysightseeing FDF rundt. Vi er jo på langtur så det ble virkelig en lavbudsjetts shoppingtur, men fikk kjøpt meg en kjole og jumpsuit. Sola tar så sykt på klær, alt blir så tynnslitt at det til slutt revner. På kvelden var vi på middag hos Sigurd og Johanna på S/Y Hakuna Matata. Vi ble vel i FDF i 2-3 dager før vi dro avgårde til Anse Noire.

Malin stuper!
Malin stuper.

I Anse Noire var det helt fantastisk å snorkle! Det var virkelig krystallklart vann. Malin fikk snorklet for første gang. Vi snorklet inn til land der var det et par strandbarer. Mmm, lunsj, Even svømte tilbake til båten og hentet gummibåt og penger, mens jeg og Malin bestilte mat. Vi ble invitert over til S/Y Nuuma på vin på kvelden. Malin var så trøtt og sliten at hun ikke orket å være med, så jeg og Even dro alene. Det var skikkelig trivelig, tror klokken hadde passert 2 på natta da vi omsider takket for oss og jollet hjem igjen.

DSC_0275
Stranda på Saint Anne.

Resten av tiden var vi i Saint Anne. Vi bare koste oss, solte oss, badet og hadde det fint. Dagen før Malin skulle hjem leide vi bil, vi kjørte til nordsiden av øya til St. Pierre. Vi kjørte Malin den påfølgende dagen til flyplassen, vi sa ha det, så durte jeg og Even for å levere bilen. Den dagen ble det skikkelig fransk frokost fra en fransk bensinstasjon; croissant.

DSC_0379

Etter at Malin dro ble vi værende noen dager på Saint Anne. Vi gikk en milelang tursti. Det var godt for både kropp og sjel.

DSC_0410

DSC_0431

DSC_0393

Vi gikk ut helt på sydspissen av Martinique til en svær strand, der lå vi å slakka i hver vår hengekøye mens vi hørte på lydbok.

Noen dager etterpå dro vi nordover til St. Pierre.

Og i skrivende stund er vi på Dominica, en selvstendig øy rett nord for Martinique. Klokken er 21.15 og utetemperaturen er på 25,2 grader.

Vi venter på ny besøk på Martinique den 24. februar, det gleder vi oss til.

Ship O hoi alle landkrabber!!!

DSC_0273

DSC_0190

Forfatter: tone2

Dette er Anne og Even sin reiseblogg, der vi sammen med seilbåten vår Tone II skal dra rundt omkring i halvannet år. Vi kjøpte Tone II i Januar 2015, forholdsvis ferdig rigget for langtur. Vi har siden bodd i båten, første halvår i Molde og senere i Kristiansand. Håper mange vil ha interesse av å lese det vi har å skrive. Vi kastet loss og dro fra Kristiansand sentrum 2.mai 2016. Ship Ohoi!

1 kommentar til «KARIBIEN del 1 – 2017!!!!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *