#Charterleifsen – besøk – Kanariøyene!

Nå er vi på Gran Kanaria! Vi har seilt 2619 nautiske mil fra vi reiste hjemmefra den 2.mai. Det vil si at hvis vi hadde seilt hver dag fra vi reiste hadde vi cirka seilt 14,5 NM hver dag!

Nå forlater vi snart Europa, så tenkte dette blogginnlegget måtte bære preg av det, litt som at en epoke eller et område er ferdig.

Jeg skal spørre Even:

Fineste plassen hittil? Porto Santo

Fineste havn hittil? Mogan

Beste havn hittil? Lisboa

Vi har hatt noen fantastiske uker her på Gran Kanaria. Vi har hatt det særdeles artig med #charterleifsen på besøk. Med overvunnet flyskrekk ser det ut til at #charterleifsen kanskje kommer en tur til Karibien i vinter. Det hadde vært veldig artig.

For å starte der vi avsluttet sist så seilte vi fra Porto Santo rett til Las Palmas. Den seilasen tok i overkant av to døgn og var preget av lite vind. Vi måtte bruke motoren hele veien. Det var så lite bevegelse at vi kunne se på serier i cockpiten om natta med pcen på bordet uten å holde den fast. Det tror jeg vi aldri har opplevd før.

dsc_0191

Vi fant oss en ankringsplass i Las Palmas. Las Palmas er hovedbyen på Gran Canaria, cirka på størrelse med Oslo, med alt det medfører. Vi lå der i to døgn før vi var så lei av støy og møkkete badevann at vi ikke orket å være der lenger. Før vi dro fikk tanket masse billig diesel. Vi durte avgårde blide og fornøyde. Vi heiste seil og seilte sydover på øya. Vi fikk godt med vind og surfet avgårde med litt forseil i 6-7 knop. Det var en deilig følelse. Vi seilte helt ned til Anfi del Mar. Der slapp vi ankeret for natten. Anfi del Mar er en perfekt ankringsplass hvis vinden er fra øst,nord eller vest. Da ligger man godt beskyttet med godt feste for ankeret i sanden.

Vi hadde reservert plass i havna i Puerto de Mogan. Vi reserverte plass i juli, så det burde være i orden. Vi fikk aldri noe videre svar på mail – vi måtte ringe dem for å fortelle at vi har sendt mail, at det var best å ringe for å få bekreftet plassen før vi heiste ankeret. Vi ringte først en gang, da svarte dem på ekstremt dårlig engelsk at marinaen var full. Vi prøvde enda en gang å ringe, samme svar som sist. Men til slutt ringte vi og la over til veldig gebrokken og dårlig engelsk. Reservation mail Tone II var ordene vi sa. Ahh, si si correct, var svaret vi fikk. Da var det bare å heise anker å tøffe bortover til Mogan. Det var så varmt at vi måtte ha en stopp på den lille turen for å avkjøle oss i sjøen. Mogan er en liten fiskerlandsby, utrolig sjarmerende og velholdt.

I Mogan skulle båten ligge så lenge som vi hadde besøk av Jan Tore (aka paps, pappa, charterleifsen etc) og hans bedre halvdel. Vi flyttet nemlig inn i leilighetshotellet de hadde leid for de to ukene de skulle være der. Der hadde vi det veldig trivelig. Vi både spiste og drakk, mye og godt.

Charterleifsen liker helst å ha en stampub, det var ikke akkurat en pub han fant seg, men et spisested med god og kald øl til gode priser. På dette spisestedet hadde de meksikansk mat og også meksikanske hatter.

img_3042

fullsizerender

Even forelsket seg fullstendig i denne hatten eller sombrero eller hva det nå heter. Han maste hele kvelden om å få kjøpe den. De sa «nei, nei». Etter noen dagers masing ble han ENDELIG eier av denne sombreroen. Feirer med det svenske flagg da.

Etter den dagen ble sombreroen Evens kjæreste plagg.

Pappa har en kompis som bor deler av vinteren i Puerto Rico, og de var der når vi var der, perfekt! Vi hadde det mye artig sammen.

img_3090

Mens pappa var her var vi en biltur opp til Las Palmas for å hente deler til båtens watermaker. De delene vi hentet var selvsagt feil, men det var ingen bomtur av den grunn.

img_3062

img_3063

Vi fikk tatt bilder, traska rundt i Las Palmas og spist lunsj. Menyen var selvsagt bare på spansk, så det var nervepirrende å se hva vi fikk, for å si det slik. Spenning i hverdagen!

Jeg og Trine var på fjelltur, mens pappa og svigersønnen var på besøk i en annen seilbåt (HarryZ).

img_1597

Måtte selvsagt ta litt bilder av hverandre. Er ikke hver dag man er på et fjell i Kanariøyene. Vi traff for så vidt en hel bråte med andre turgåere. ALLE var norske.

Og siden vi tross alt var på chartertur (i alle fall wannabe for oss) måtte vi ta en guidet busstur. Men det var jaggu helt fantastisk og interessant, fikk sett og hørt så mye. Og mange tenker sikkert som meg at det ikke er noe historie igjen på Gran Kanaria, men det er det. Er enorme fjell og små fjell landsbyer.

dsc_0225

Hele turen med lunsj og en flaske vin kostet 8 euro, cirka 75 kroner. Men det som skjer er at vi må sitte et par timer å høre på ei dame stå å prate om ull. Vi fikk vite etterpå at det var derfor det var så billig, siden det var sponsa. Under ullkonferansen kom vi i snakk med andre busspassasjerer. Det viste seg at de hadde meldt seg på en helt annen tur enn oss. Så ingen var helt sikre på hvilken av turene de hadde meldt seg på. Men etter ullforedraget bar det rett til en romfabrikk og der kunne vi drikke så mye rom vi ville. Jan Tore jobbet hardt for å sjenke guiden. Noe han klarte ganske bra. Pappa en, guiden en – og mens guiden drev og styrte med noe var det bare å fylle glasset hans igjen.

dsc_0196

dsc_0198

dsc_0202

dsc_0204

Pappa traff kjensfolk fra samme bygd som han. Dette måtte skåles ned med en skarp en!

dsc_0217

dsc_0230

dsc_0233

dsc_0235

dsc_0241

Etter romfabrikken bar det opp i fjellene. Gran Canaria har noen fantastiske fjell. Noen av passasjerene syns at veien var litt skummel, men guiden skrøt uhemmet av sjåføren. Han startet som en av de beste sjåførene i firmaet til å bli den beste når vi var ferdige med turen.

dsc_0267

I løpet av de to ukene charterleifsen var i Puerto Rico fikk han både vært med kompisen sin og i tillegg traff han fetteren sin som han ikke hadde sett på 32 år!

img_1608

Vi hadde to veldig fine uker med besøk.

img_1556

img_1571

img_1604

img_3059

img_3165

img_3148

img_3154

Det mest eksepsjonelle de fikk oppleve var 3 dagers regnvær. Det har nesten ikke regnet en dråpe i hele år, men de to ukene med besøk kom det etterlengtede regnet endelig. Synd for oss, men bra for øya. Vi hadde tenkt å leie bil i to dager, men på grunn av regnvær holdt det med den ene. Jeg og Even durte avgårde og fikk handlet både rubbel og bit, for å si det mildt.

Siste dagen før besøket reiste, fikk vi endelig en ordentlig solskinnsdag! Da dro vi ut med båten og la oss for anker, badet og slikket sol om hverandre sammen med papsen, Trine, fetteren til pappa og hans bedre halvdel.

img_1616

Her bedrev vi synkronsvømming på høyt nivå.

Begge besøkene reiste på lørdag, så da var det tilbake til Tone II for oss. Nå ligger vi utenfor Anfi del Mar for anker igjen og gjør siste forberedelser før vi skal seile sydover til Kapp Verde. Det er mye som skal være i orden før man setter ut på sånne lange havstrekk. Så langt er vi godt i rute med forberedelsene. Vi er gleder oss og er litt spente. Planen er å seile på søndag. Men det får været bestemme. Vi planlegger å bruke cirka 6-7 døgn ned til Kapp Verde. Vi blir nok værende på Kapp Verde ei uke eller to før vi fortsetter videre over atlanteren. Det strekket beregner vi å bruke cirka 2 uker på. Alt avhenger hvor mye vind vi får. Vi har ikke mulighet til å ha med oss nok diesel til å gå for motor hele veien.

For de av dere som vil følge oss mens vi er ute på havet kan gå inn her. Her kan dere også sende meldinger til oss. Vil dere ha svar må dere legge med mailadresse eller telefonnummer i den første meldingen til oss.

img_3173

Skip ohoi og shallabajs, peepz! Satser på at dere hører fra oss før eller siden! Regner med det er nett både her og der!

 

 

 

 

Takk for nå Porto Santo!!!

Nå er det jammen meg nesten en måned siden jeg skrev sist, og båten ligger fortsatt på samme øy, samme by og på mer eller mindre samme plass.

Vi har fått fartet litt da.

Jeg begynner der jeg stoppa sist:

Vi ankom Gardermoen rundt klokka 22.00. Vi hadde forhåndsbestilt togbilletter for å komme oss til Kristiansand. Toget var på Oslo S cirka klokka 00.30. Vi fikk handlet litt nattmat, slik at vi hadde noe å bedrive tiden med mens vi ventet på at toget skulle gå videre klokka 04.15. Det ikke vi visste var at hele Østbanehallen stenger klokka 01.30 og åpner ikke før klokka 03.45. Heldigvis var det forholdsvis varmt og vi overlevde fint ute på perrongen. Vi fant rett perrong og satte oss like godt der for å vente på toget.

Vi satt der vel til klokka 02.00, da kom det en Securitasvakt å jaget oss vekk og fortalte oss at vi ikke hadde noe på perrongen å gjøre. Reglene gjaldt både ute og inne, vi måtte rett og slett ut fra hele stasjonsområdet. Følte han så på oss som om vi var narkomane eller uteliggere. Følte oss ikke videre velkomne, så vi hadde litt nattlig morro med å skrive «boikottnsb» der du skal fylle ut referansekode til de automatiske billettmaskinene. Det hjalp ganske bra som hevn på den idiotiske, regelrytteren av en vakt og ikke var det ulovlig heller.

Men så kom toget med en kjempehyggelig konduktør – så da tenkte vi ikke lenger stygge tanker om NSB.

Vi hadde to travle, men veldig fine uker på Bygland. Fikk truffet en del kjente, men det var også mange vi gjerne ville truffet, som vi ikke fikk tid til å treffe. Beklager det, vi tar det igjen.

img_1445

På Bygland var alt som det pleier, kvigene var rundt huset og plenen var grønn.

img_1475

img_2778

img_2791

img_2805

Vi måtte jo ta oss en liten heietur til Sveling. Det var rett og slett nydelig.

img_2822

img_2829

Siden vi var hjemme midt under fuglejakta, måtte Even få tilfredsstilt behovet for å jakte litt fugl. Vi gikk en formiddag og så tre fugler, det ble bare med synet.

I tillegg til besøk, jakt og heietur var vi på bygdekino og så «Kongens Nei» og vi var på Brygga, puben til papsen to helger på rad. Siden jeg og Even ikke snuser lenger, kunne vi ikke snuse når det behovet meldte seg, endte med at vi tok en røyk i stedet… Angrende dagen etterpå selvsagt. Men gjort er gjort og spist er spist. Det var uansett som alltid en usedvanlig hyggelig stemning på Brygga og det var uten tvil hæla i taket og tenna i tapetet begge dagene!

Vi hadde selvsagt glemt den foregående hendelsen med NSB – så vi tok nok en gang nattog fra Kristiansand, sov gjennom hele turen. Var en anelse groggy da vi ankom Madeira, vi spiste og gikk å la oss før klokka 21.00, sto opp igjen klokka 05.00 dagen etter da. Klokka 07.00 var vi på ferja som går fra Madeira til Porto Santo.

img_2844

Even som ALLTID er så varm at han holder på å dø, må ALLTID sitte der det er mest air condition… Her en en selfie av han og meg.

Gjensynsgleden med båten var stor. Det tok minst en arbeidsdag å rydde på plass alle duppedittene vi hadde kjøpt i Norge. Men så ble det bra også da.

img_2854

Også var det jobb i fire dager. Polering, vasking, gnikking og gnukking. Innimellom tok vi oss avkjølende bad på stranda.

img_2870 img_2774

Her er det en mur der alle båtene som er her lager sin egen logo. Vår skulle se ut som på tegningen, men endte opp som dere ser ovenfor. Jeg var særdeles fornøyd med resultatet.

img_2890

På mandag var det endelig tid for å sette båten på sjøen igjen. HURRA!

img_2896

img_2915

Da var det bare å legge seg rett på anker og jumpe ut i vannet. Vannet er for så vidt 25 grader året rundt og så klart at du ikke trenger dykkerbriller for å se bunnen. Vannet er like klart uten dykkerbriller her, som det var med dykkerbriller ved fastlandet.

I går var vi bare ved båten og slappet av og jumpa i vannet når vi hadde behov for det. På kvelden tok vi oss en tur på land for å spise is. Vi tok like godt en tur vestover på øya. Der så det ut som om det var forlatt i all hui og hast. Det var bygd opp mektige bygninger der det tidligere hadde vært nattklubb, kiosk, butikk og pub. Et helt eget samfunn. De hadde også en stor fotballbane med svære tribuner som dere ser på bildet nedenfor.

img_2929

img_2937

img_2945

Før har visst Porto Santo vært en veldig frodig øy med mye vekstvilkår, men de siste årene har det tørket helt opp og det tørre klimaet fra Marokko smitter mer og mer over hit. Det har ikke regnet her på over 9 måneder. Det har vel yret litt fra tid til annen, men ingen regn av betydning. Alt du ser er inntørka fjellknauser med helt inntørka gresstuster. De har tapt mye innbyggertall på tørken og folk har gått konkurs. All mat må bli importert også videre.

Dette lille samfunnet ble bygd opp, men på grunn av fraflyttelse og mindre turister lar det seg ikke drive. Så støtt Porto Santo og ta en ferietur hit. Også sanden på Porto Santo skal ha en skikkelig healende effekt.

Litt reklame må man da drive med når en tross alt har blitt blogger. Hihi.

img_1502

Nå er Even i full sving med å reparere watermakeren – han var storfornøyd i går da han fant bruksanvisning og produktbeskrivelse av hele greia.

img_2954

Og ikke minst demonteringsbeskrivelse. Se på alle de ringene, guriland, sier nå jeg. Nå er han for så vidt ferdig med alle de ringene og vi skal straks i gang med å montere watermakeren igjen.

Nå er det bare å krysse fingrene for at den fungerer!

Vi tror vi forlater Porto Santo for denne gang i morgen. Da drar vi strake vegen til Gran Canaria. Vi får besøk av pappa og hans bedre halvdel om ei uke. Da skal båten ligge i havn, og vi skal bo i hotell leilighet sammen med dem! Det skal nok bli godt å få savnet båten litt – for etter at de har vært her er det farvel EU og hei Kapp Verde. Deretter går ferden over pytten, som de sjøvante sier 😉

Ha en fin dag, folkens!